Det er et døgn igjen av året 2022. Sett i ettertid har det vært et år man godt kunne vært foruten. Året ble særlig preget av krigen i Ukraina. Den har vært jevnlig omtalt her i bloggen (18.02.22 – 04.03.22 – 25.03.22 – 19-08-22).
«Historien gjentar seg,» er et gammelt uttrykk (mer enn 2.400 år gammelt ifølge Store norske leksikon). Selvfølgelig gjentar ikke historen seg. Men for en filolog med historie i fagkretsen er det vanskelig ikke å se likhetene mellom Weimarrepublikken i Tyskland etter 1. verdenskrig og Russland etter den kalde krigen. Weimarrepublikken sluttet med Adolf Hitlers maktovertakelse, og da er det ikke så lovende, men kanskje treffende, at denne bloggen (blant flere meningsytrere) har gitt Russlands president alias-navnet Vladolf Putler.
Nå er det i hvert fall slik at historien gjentar seg hvert år ved årsskiftet i form av den gode tradisjonen å takke for det gamle året, uansett hvordan det har vært. Takken er ikke rettet til noen spesiell, men er for bloggerens del et uttrykk for takknemlighet for fellesskapet med de man omgås jevnlig. Derfor: takk til alle som leser bloggen, og
takk for det gamle!