I skrivende stund har krigen i Ukraina pågått i en uke. Det har slått meg at denne krigen kan være enda en ettervirkning av 1. verdenskrig (1914-18). Til da var Ukraina delt mellom det russiske og det østerriksk-ungarske keiserdømmet. Så ble landet selvstendig, det ble erobret av bolsjevikene etter den russiske revolusjonen, og var deretter en av republikkene som grunnla Sovjetuionen. Når drapsmannen Putin nå vil inkludere Ukraina i Russland, følger han på en måte ideer i de fjorten punktene som den amerikanske presidenten Woodrow Wilson hadde med seg til fredsforhandlingene etter 1. verdenskrig. En grunntanke der var at grensene skulle trekkes etter nasjonalitet, og både ukrainere og russere er slaviske folkeslag. Krigene på Balkan på slutten av 1900-tallet var vel også et resultat av den tankegangen.
Under de rådende forhold anbefaler jeg gjerne ettminutts-filmen i forrige ukes blogg. Den begynner med Putins ansikt og slutter med et helt annet. Og jeg gjentar med god samvittighet den ukrainske nasjonalsangen (den var også med i bloggen for to uker siden). Legg merke til siste linje i den engelske YouTube-oversettelsen: «We will not allow others to rule in our motherland».