Språknerdens nyttår

Denne bloggen inneholder «trykkfeil» selv om den ikke utkommer på papir (men bloggeren trykker på tastaturet). Hver gang jeg leser gjennom et tidligere innlegg, finner jeg feil som ble oversett i korrekturen. Da kan det å kritisere språk virke som en variant av å kaste med sten i glasshus. Det er imidlertid ikke typiske trykkfeil som er temaet her, snarere ulike varianter av «sløvt språk».

Går det an å ha visjoner på norsk? var tittelen på en Aftenposten-kommentar like før jul. Halvor Hegtuns tema var forslaget om å kalle et stoppested på Sognsvannsbanen for «Oslo Science City Station» (navnet har hittil vært Forskningsparken). Han berørte et tilsvarende tema i kommentaren Hva heter det på norsk igjen? i oktober i fjor.

Det er selvsagt ikke noe i veien for å bruke engelske uttrykk i en norsk tekst. Forutsetningene er at man gjør det bevisst (bl.a. er sikker på at mottakeren av teksten forstår uttrykket), at uttrykket er nødvendig for sammenhengen og (fortrinnsvis) at det ikke finnes noe dekkende norsk uttrykk. I et nyhetsinnslag nylig brukte intervjuobjektet uttrykket victim blaming som om det var noe alle forstår (forslag til norsk uttrykk: klandre / kaste skyld på offeret/fornærmede). Tidligere hadde enkelte av de faste deltakerne i podcasten Aftenpodden tendens til samme «misbruk» av engelsk (jeg husker gjentatt bruk av uttrykkene disclaimer og spoiler alert), noe som overrasket meg fra ellers stødige norske pressefolk. Eller hva med de følgende to klippene fra NRK-programmet Abels tårn, det første med pipetone i stedet for engelsk, det andre komplett slik det ble sendt:

Slik annonsen nedenfor ser ut, er det en i det norske forlaget Cappelen/Damm som heter Live, og som gir boktips. Det er kanskje Live som er avbildet i annonsen? Ellers handler den visst om en bok om turning eller om en turner, ettersom VGs anmelder Guri Hjeltnes er sitert med ordene «formidabel pageturner». Det kan virke som Cappelen/Damm har liten tiltro til å kommunisere med sine lesere på det språket forlaget utgir bøker på, som for det meste er norsk.

En variant av engelsk-«misbruk» er når norske ord blir brukt i den tro at man har oversatt fra engelsk. Overse (oversee = overvåke, kontrollere) og spotte (spot = få øye på) er to slike «falske venner», og her er to eksempler:

NRK Dagsrevyen21 20. desember 2021
NRK Dagsrevyen 7. juli 2020.

Heldigvis er det noen som tar språket alvorlig, noe blogginnlegget Gode, norske ord fra januar 2019 handler om.

Avslutningsvis tar jeg med to øvelser. Den første lærte jeg på et kurs for mange år siden, og den går ut på å gjøre setningen «Kari plukker bær» så språklig byråkratisk som mulig. Les veiledningen og lær å skrive uforståelig! Den andre øvelsen har jeg kalt språksuppe. Det er en setning med mange av de språkblomstene som var nokså vanlige for et par år siden.

1 kommentar

  1. Grattis med ny look på bloggen din. Innslag fra Språknerdens nyttår var artig, skikkelig on the spot, og noen spicy kommentarer piffer jo opp på nyåret, da 🤓

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.