Gummisåler og borrelås

Blid-ting – kategori-betegnelsen på dette innlegget – er inspirert av kategori-betegnelsen biting, som er omtrent det motsatte. Men i innlegg som er merket blid-ting, bites det ikke. Dette handler om noe ekstra positivt, gjerne litt uventet.

Blid-ting – kategori-betegnelsen på dette innlegget – er inspirert av kategori-betegnelsen biting, som er omtrent det motsatte. Men i innlegg som er merket blid-ting, bites det ikke. Dette handler om noe ekstra positivt, gjerne litt uventet.


Bloggeren har fått nye støvler! Vel – nye og nye … De var en del av mobiliseringsutstyret jeg fikk som vernepliktig befal etter min første repetisjonsøvelse, og sammen med en feltjakke har de vært i jevnlig, men fredelig bruk.

«Skomakerhuset» i Sandvika er et av de to trehusene som står igjen fra det gamle Løkketangen (det andre er «Monethuset» ved siden av, kjent fra Monets maleri av Løkke bro). Interiøret (innenfor det blå skiltet på veggen til venstre – bildet i nederste høyre hjørne) er slik det skal være i et skomakerverksted.

Etter hvert ble det stadig tyngre å bøye seg ned for å knyte lissene, og etter mitt lille slagtilfelle i fjor er ikke fingrene helt med på å knyte lisser. Så jeg tok støvlene med til skomakeren i Sandvika for å få montert borrelås. Han var litt nølende fordi han hadde erfart at Forsvarets støvelmodell M77 har såler som går i oppløsning etter noen år. Men da han fikk høre at støvlene var fra 1972, tok han oppdraget, og løste det elegant.

Støvlene fikk også nye såler, og med påstroppede brodder beveger jeg meg nå noenlunde trygt på vinterføre, selv om jeg fortsatt mener at all ferdsel bør foregå på bar mark, til nød på godt strødd vei.

Einar Rose i rollen som skomaker er kroppslig noe bredere enn skomaker Gundersen. Men Gundersen er etter min vurdering minst like god som skomaker som Rose var som revyartist. Dessuten er Gundersen den eneste skomakeren i Sandvika, og dermed verneverdig. Kanskje han sitter i verkstedet sitt ved siden av «Monet-huset» og synger Nå går’n på gummisåler? Her i Einar Roses versjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.