«Easy» på Isi

Blid-ting – kategori-betegnelsen på dette innlegget – er inspirert av kategori-betegnelsen biting, som er omtrent det motsatte. Men i innlegg som er merket blid-ting, bites det ikke. Dette handler om noe ekstra positivt, gjerne litt uventet.


Isi avfallsanlegg (sort «dråpe» på kartet) ligger helt i utkanten av Bærum kommune, slik at det skal bli mest mulig kjøring for å levere der.

Da saftfabrikken var demontert, sto jeg igjen med 20-30 sekker, ca. 1/3 fulle, med epleavfall som måtte tas hånd om. Med tanke på det hadde jeg for noen år siden anskaffet en komposteringsanordning, men den ble flyttet og gjort ubrukelig forrige gang jeg var på sykehus. Sist saftfabrikken hadde stor produksjon, falt avfallshåndteringen i tid sammen med ordinær søppelhenting her i området, og avfallet fikk plass i egen og naboens avfallsbeholder (naboen var bortreist, hans beholder var helt tom). For lenge siden undersøkte jeg om epleavfallet kunne være av interesse for de som driver med hest, men det var det visst ikke.

Fra Bærum kommunes nettsider. Klikk for større bilde.

Så her sto jeg med et problem som ikke ble mindre av at jeg hadde brukt avdankede kommunale søppelsekker, mens den kommunale søppelfyllingen på Isi bare godtar gjennomsiktige sekker. Jeg ringte til Isi, men traff en ansatt som gjerne vil hjelpe, men som ikke hadde fullmakt. Ny telefon, denne gang til driftslederen, som var opptatt og ba om å få ringe tilbake. Etter få minutter ringte driftsleder Even Haug Moen, og det første han sa var at det var greit at jeg leverte avfallet i de sekkene det allerede lå i.

Even Haug Moen er den andre kommuneansatte jeg opplever som problemløser (les også om Hugo Gonzalez i slutten av innlegget Kommunalt fra januar 2022). Så epleavfallet blir nå til jord under kommunalt tilsyn, mens jeg har fått brukt 20-30 av de gamle avfallssekkene.

Under tømmingen av sekkene dukket det opp et muntert innslag. Eieren av teslaen som ble lastet av ved siden av meg, hadde brukt et teppe som underlag bak i bilen under det han skulle kaste. Teppet var nå fullt av rusk og rask, og han tok det ut, gikk de 10 meterne til kanten av hageavfallsfyllingen og ristet teppet der, slik at han ikke sølte til bakken foran fyllingen. Kjører man elektrisk, må man ta miljøengasjementet helt ut!


Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *