Det er lenge siden bloggen hadde et hjertesukk over den skattefinansierte mediebedriften NRK. Her kommer noen slike.
Som kjent er radio bloggerens foretrukne etermedium (radio kan lyttes til mens man driver med noe som ikke krever mye tankearbeid). NRK utmerker seg ved å sende tv-lyden som radio og tro at det fungerer. For bloggeren arter det seg på to måter: Han lurer på hvem som snakker når TV-bildet (som radioen ikke viser) har tekstinformasjon, og han blir forarget når studioverten forteller hvilke (ofte intetsigende) bilder som vises på TV-skjermen.
De som ser programmet på fjernsyn (hvis det er noen i det hele tatt om morgenen), må også følge godt med. For informasjonen om hvem som snakker, står bare oppe noen få sekunder, deretter må man spole tilbake for å finne det ut.
Felles for radio og TV er at NRK ikke tar seg råd til å betale for noe studio, slik at utenrikskorrespondentene ofte må lage sine reportasjer i omgivelser som er støyende. Det medfører at lyttere/seere kan ha vanskelig for å oppfatte hva som blir sagt, og det kan også gi problemer for korrespondenten selv:
TV2 er også tilgjengelig her på bruket etter at vi fikk fibernett. Der er nyhetssendingen klokken 21 tilnærmet fast post på kveldsprogrammet – tilnærmet, fordi TV2 av og til prioriterer sport foran andre nyheter. Dermed er vi tilbake der vi var for noen år siden med kabel-tv – men digitalt.