Om et par måneder begynner årets avgangskull i den videregående skolen å feire at tretten års skolegang nærmer seg slutten. Feiringen kalles «russetid», og er noe alle som befinner seg i russens nærhet, skal godta. For disse stakkars ungdommene har jo lidd seg gjennom tretten helvetes-år, påført dem av samfunnet. Da er det bare rimelig at vi som er eldre, og som har lengre ansiennitet i samfunnet, godtar litt støy og ødelagt nattesøvn i noen uker.
Alderen tatt i betraktning er jeg nok mer enn gjennomsnittlig interessert i russefeiringen, og har derfor lest det meste jeg har kommet over i mediene om temaet det siste året. Det er mange meningsytringer, og det som slår meg, er den u-uttrykte forutsetningen at avgangselevene i den videregående skolen har en hevdvunnen rett til å feire på sin måte, uten hensyn til omgivelsene. Jeg kan ikke huske at noen – hverken russ eller andre – har gitt uttrykk for ansvarsfølelse overfor de som blir «rammet» av feiringen, bortsett fra at man vil bidra til at alle skal delta.
Det som er beskrevet i foregående avsnitt, er for meg nok et tegn på at vi lever i egoismens tidsalder. Pussig nok har ideen om feiring ikke blitt fulgt opp av mine jevnaldrende. Det burde være helt naturlig at årets nyslåtte pensjonister feirer ti-år med innsats i arbeidslivet sammen med andre pensjonister i samme distrikt. Pensjonister er kjøpesterke folk med mer kapital enn avgangselevene i videregående skole, og om feiringen deres skulle medføre støy for andre, har jo russen gjennom flere år vist at dette er noe man må godta – jeg har i hvert fall ikke registrert noen reaksjon på grunnlag av russens støy eller annen sjenerende oppførsel.
I juni i fjor lenket jeg til et NRK-innslag der Jarle Eriksen (utdanningsleder ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg) og Henrikke Bugdø-Aarseth (ombudet for barn og unge i Viken – videregående skole som ansvarsområde) uttalte seg om russefeiringen. «Bloggeren planlegger å spørre de to sistnevnte når russetiden 2023 nærmer seg om hva de har gjort med saken,» skrev jeg til slutt. Det har jeg gjort pr. e-post, men har ikke fått svar fra noen av dem. Forhåpentlig skyldes det at de er opptatt med å bekjempe tidsånden (egoismen) hos årets avgangsklasser.
Vi som resten av året ikke har nærkontakt med avgangselevene i den videregående skolen, får styrke oss frem til feiringen deres begynner i midten av april.