Ett år til valg

Sist søndag var det riksdagsvalg i Sverige, og allerede onsdag kveld var resultatet klart. Det er vel omtrent som ved et stortingsvalg, men ellers er det flere ulikheter mellom den svenske og den norske valgordningen, slik Resett nylig fortalte.

Om ett år er det valg her i landet, men «bare» lokalvalg (kommunestyre og fylkesting). Det kunne godt vært kombinert med stortingsvalg, eller lokalvalget kunne i tillegg vært brukt til å bekrefte/avkrefte stortingsvalget i fjor (Valgordning for vanlige folk, desember 2021), noe som kunne gitt en formell godkjenning av det meningsmålingene påstår.

Uansett: Valgkampen forestår. Den blir nok merkbar når neste sommer nærmer seg, men begynner egentlig med nominasjonsmøtenee, der som kjent svært få velgere deltar. Men der utpekes de personene som flertallet kan stemme på, så det er grunn til å følge med (eller delta), for i siste instans er det de personene som blir valgt, som avgjør de politiske vedtakene. De som velges, må være pålitelige i alle situasjoner.

Hvordan kan man vurdere valg-kandidater man ikke kjenner personlig? Ett kriterium tror jeg kan være å spørre seg: Kunne jeg tenke meg å ha kandidaten som en av gjestene i et selskap hjemme? Som man ser, er dette en vurdering uavhengig av kandidatens politiske ståsted, for her er det vedkommendes personlige karakter som teller, og som ofte kommer frem i helt andre sammenhenger enn en valgkamp.

I lokalvalg har det vært gjort forsøk med lavere stemmerettsalder (16 år), men Stortinget har (heldigvis!) sagt nei til dette. I et Si;D-innlegg i Aftenposten i juni var Johannes Østby (17) enig, og ga argumenter for heller å heve stemmerettsalderen. Prøven i samfunnskunnskap (statsborgerprøve) for å få norsk statsborgerskap burde kanskje innføres for alle som ønsker å stemme? Prøv selv – bloggeren fikk 30 av 33 mulige poeng.


Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.