Med en fortid som ungdomsskolelærer priser jeg meg lykkelig over at PISA-undersøkelsen ikke engang var oppfunnet da jeg var lærer. For jeg tror ikke min innsats ville gitt statistikken noen stigning i mine fag.
Kunnskapsmessig har det gått nedover med norsk skole gjennom mange år og under regjeringer med vekslende politisk farge. Man kan spørre seg hvorfor norsk skole er så forskjellig fra sammenlignbare land. Har det noe med bosettingsmønsteret vårt å gjøre? Er det kanskje medfødt? Eller er det kulturelt?
På siden etter Aftenpostens artikkel om PISA-undersøkelsen sto en artikkel om emosjonelt krevende yrker, der ungdomsskolelærer kom ut på topp. Det går an å se de to artiklene i sammenheng.
Det går også an å stille politisk ukorrekte spørsmål. Har for eksempel kjønnsbalansen i lærerpersonalet noe å si for skoleresultatene? Flertallet av lærerne i grunnskolen er damer. Slik var det også da jeg var lærer. Men «min» skole hadde en eminent vaktmester, som kompenserte for underskuddet på mannlige lærere. Å «hjelpe vaktmesteren» var en god form for avlastning når stillesitting i klasserommet ble for vanskelig for enkelte av guttene. I dag har ikke skolene vaktmester, vaktmesteroppgavene utføres av vedlikeholdsetaten i kommunen, og en viktig kontakt mellom skoleelevene og det virkelige livet er fjernet.
Det er lenge siden jeg hadde nærkontakt med skolen. Men skole har vært tema her i bloggen flere ganger, sist i innlegget Skolestart (august 2023), der det mot slutten er lenke til innlegget En skole for alle? (januar 2018).
Men nå er det først skoleferie til midten av august.