Byråkratiets luner

Da far døde i november 2005, bodde han på et av Bærum kommunes bo- og behandlingsshjem. Men han var klar i toppen, og hadde sendt inn sin selvangivelse for inntektsåret 2004, og en gang i november/desember kom skatteoppgjøret – med penger tilbake.

Noen uker senere – utpå nyåret, tror jeg – kom det brev fra Bærum kommune om etterbetaling av egenandel for fars sykehjemsplass. Skatteoppgjøret tilsa at han skulle betalt mer enn han var blitt trukket i trygden. Én sak er nå det pussige i at restbetalingen ikke kunne gjøres på samme enkle måte som trekket som utgjorde den opprinnelige betalingen. Noe helt annet var måten kravet var utformet på: et følelsesløst byråkratspråk om en sak som vedrørte et nylig dødsfall i nær familie. Jeg ble såpass forarget at jeg oppsøkte brevskriversken i Kommunegården, men hun forsto ikke problemstillingen. Til sammenlikning: Vi fikk også brev om økonomiske forhold i forbindelse med dødsfallet fra forsikringsselskapet som far fikk noe av trygden fra. Det brevet begynte omtrent slik: «Vi har fått melding om at Trygve Oma døde …» – en enkel innledning som klargjorde at avsenderen var klar over sakens karakter.

Da det i vinter pågikk en sak i Aftenposten om de problemene etterlatte kan ha med offentlige etater, banker o.l., husket jeg den 17 år gamle saken nevnt ovenfor, og skjønte at lite har forandret seg. Man kan jo lure på om det er systemet eller menneskene som er problemet; i debattinnlegget Bærum svikter sine svakeste, tydeligvis uten å blunke ordlegger Øyvind Gedde seg slik at man kan håpe på at det er systemet.

Aftenposten 29. juli 2022. Klikk for å lese.

Skatteetaten er en offentlig instans de færreste unngår. Selv holder jeg fortsatt på med inntektsåret 2020, og prøver nå å få etaten til å forklare – på menneskespråk – hvorfor jeg blir avkrevet kr 77,- (kjempebeløp!) i tillegg til det jeg har betalt i restskatt. Men jeg har tross alt – etter bare tre telefonforsøk – kommet i kontakt med et menneske i etaten, i motsetning til Bjørn Alstad Wangen (utklippet ved siden av), som oppfordrer til et eldreopprør. Kanskje noe slikt kan rokke ved et umenneskelig system? Jeg har både spaserstokken og rullatoren klar!


Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.