For mange år siden var Bergens Privatbank, som den da het, egentlig eneste alternativ som bank i Sandvika, selv om det var flere banker der. Da hadde Bergens Privatbank den beste bankannonsen jeg kan huske sett å ha sett: bilder av gaten gjennom Sandvika fra 1910 og fra det året annonsen sto med teksten «Sandvika nå som før: Jernbanen rett frem, banken til venstre.»
Jeg var kunde i Bergens Privatbank og fulgte med da den ble Bergen Bank og senere Den norske Bank. Når jeg nå helst bruker betegnelsen Den dorske Bank, skyldes det egne erfaringer. Jeg forlot Den dorske Bank for over 30 år siden. Vel… forlot og forlot; jeg opprettet mine bankkonti og lån i en annen Bank, men gadd ikke avslutte i «den dorske».
Derfor ble jeg litt forundret da jeg fikk henvendelse fra Den norske Bank (og bare derfra, ikke fra to bankene jeg er aktiv kunde i) om å bekrefte min identitet hvis jeg ville fortsette kundeforholdet (en lønnskonto uten innskudd eller uttak siste 30 år). Det kan hende jeg nå tar turen innom den filialen som visstnok skal finnes i Sandvika for å avslutte kundeforholdet. For det kan gjøre over disk (skranke, heter det vel i banken). Mine venner og eks-DnB-kunder i Vest-Telemark fikk vite at de bare kunne stikke innom filialen (11 mil unna!) for å ordne identifikasjonen.
Likevel er både de og jeg heldigere enn mannen med det velklingende fornavnet Torgeir. Vi kan nemlig identifisere oss med pass og dermed bevise at vi eksisterer. Det kunne ikke Torgeir (som også var DnB-kunde), fortalte Budstikka.
.
.
.