Bildet som illustrerer dette innlegget må være et av de dystreste fra okkupasjonsårene (1940-45) i Norge. Det viser det tyske skipet DONAU på vei ut fra kai i Oslo med 542 norske jøder om bord. Skipet gikk til Stettin i Tyskland, og derfra ble «passasjerene» transportert med tog til utryddelsesleiren Auschwitz, der de fleste endte i gasskammeret. Antony Gormleys minnesmerke over deportasjonen står på gresset like ved: tomme stoler vendt mot kaien der DONAU lå.
I et intervju i forkant av en minneseremoni i Oslo rådhus torsdag forklarte Monica Csango hvorfor det er nødvendig å markere deportasjonen av jødene 80 år etter at det skjedde. Til slutt i intervjuet forteller hun noe som minner om innledningen til radiodokumentaren Ikke akkurat Anne Frank fra 2007:
Bloggeren har ikke annen erfaring med jødeforfølgelsene under krigen enn det som ble fortalt på slutten av blogginnlegget om fars butikk (november 2018). Da trodde jeg norsk antisemittisme var død og begravet, men året etter sto innlegget NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble.