I forrige århundre var Dagbladet en kulturavis. Siste gang bloggeren kjøpte den (frem til da som del av den daglige rutinen) hadde et av oppslagene overskriften «Hæ, hæ» og handlet om (til en viss grad – teksten sto i stil med overskriften) en utstillingsåpning der også bloggeren hadde vært til stede.
En fast post i kulturavisen Daqbladet var Dusteforbundet, skrevet av Fredrik Stabel (1914-2001). I bloggens sinnrike «arkiv» dukket følgende tekst om Dusteforbundet opp (kilden er ukjent):
«”Den som ikke er i stand til å bevare et stivnet smil i daglig samvær, er humørsyk” (satirikeren og tegneren Fredrik Stabel (1914-2001))
Stabel lot amatørkirurg Zarathustra D. Erlandsen i Dusteforbundet si dette.
For å komme de humørsyke til hjelp gjorde Diderik Fromm jr. en stor oppfinnelse, et fingerspråk som gjorde det mulig å spare musklene i ansiktet og i stedet smile med et fingertegn. Rasmus Rebell protesterte: “Det kan da ikke bli noe hjertelig over et slikt smil. Eller kan det?”
Svaret fra Darwin P. Erlandsen er knusende:
“Hvis hr. Rebell hadde gått i dybden, og istedenfor å studere sitt ansikt hadde studert sitt kranium, ville han ha oppdaget, at et kranium ikke er i stand til å uttrykke mimikk i det hele tatt!!! (Dypest sett kan man altså si at selv det hjerteligste smil i bunn og grunn er overfladisk.) Så hvorfor ikke bruke fingerspråket?
En annen fordel ved å bruke fingerspråket er hvis smilet stivner i venstre hånd, så kan man skifte over til høyre – og omvendt. Det kan man ikke med ansiktet!!!”»
Tiltredes!
Herlig lesning.
Fra hytta i Rondane: Veldig bra Torgeir/Darwin! Minst like god:
Enhver idiot er i stand til å oppdage at han er et geni når andre forteller ham det. Kun den virkelig geniale er i stand til å oppdage det selv. – Tiltredes!