Med jevne mellomrom gir Aftenpostens lørdagsbilag, som bloggeren leser på søndag, et glimt av det språkarbeidet som foregår i avisens redaksjon. Leserne får se formuleringer (av typen språkfeil og «tvilsomt språk») som nesten kom på trykk, og deretter hvordan det ble seende ut i avisen.
Heller ikke Aftenposten holder seg med korrekturlesere lenger, tror jeg, og språkvasken av det som nesten kom på trykk, er visst en frivillig sak fra skribentenes side. Da slipper en del «tvilsomt språk» gjennom og kommer på trykk. Her er noen eksempler, med kommentar fra bloggeren, som er språknerd.
I den sammenhengen uttrykket skiller seg fra er brukt i eksempel 1, betyr det vanligvis «er forskjellig fra» (adskiller seg fra er kanskje like vanlig). Ut fra sammenhengen ville det vært bedre å skrive «Den er skilt fra Kárpathos med et smalt sund …».
Pronomenet de i de fikk gresse i eksempel 1 skal vise tilbake til kyrne, men setningen kan like gjerne oppfattes slik at det var bøndene som fikk gresse på Sarias frodige enger.
I eksempel 3 fører to fjell opp til en liten kirke (det er vel juvet som fører opp dit).
Relativpronomenet som må brukes med forsiktighet. Som viser alltid tilbake til ordet rett foran (varer i eksempel 2, fjell i eksempel 3), mens skribenten nok har ment å vise til noe lenger frem i teksten (mangel, juv).
I de to eksemplene over tror jeg skribenten har endret det som først ble skrevet, men ikke har lest hele sammenhengen etter endringen. Da oppstår typiske «tekstbehandlingsfeil» som
… bodd 13 år i Baltimore, hvor jobbet hun som syerske … (eks. 4)
Han har regnet seg at skyen av metan … (eksempel 5)
… i løpet av 24 timer ble sluppet ut 80.000 tonn metangass. (eks. 5)
«… stranden, servert med tomatsalat og ferskt brød til.» Det var bra at det ble servert noe spiselig til stranden! Her likner det språklige problemet (utfordringen?) på eksemplene 2 og 3 ovenfor, selv om relativpronomenet ikke er brukt. En attributt som servert med … er også nær tilknyttet det som står rett foran (stranden), selv om skribenten har noe annet (fisk) i tankene.
«… stadig fortere og fortere» blir i meste laget. Enten «stadig fortere» eller «fortere og fortere».
Adverbet kanskje uttrykker usikkerhet, og bør stå i nærheten av verbet det uttrykker usikkerhet om. Når nektelsesadverbet ikke er med i setningen, er det egentlig nektelsen det uttrykkes usikkerhet om, og kanskje må absolutt stå sammen med ikke. Et forslag til forbedring av setningen ovenfor er: «Dette er verdier økonomer eller ingeniører kanskje ikke identifiserer på samme måte …»
«Dem er det stor mangel på.» Dem er flertall, og de eneste flertallsordene (bortsett fra verdier) i forrige setning, er økonomer og ingeniører. Men jeg tror skribenten har ment dem med bakgrunn fra samfunnsvitenskap (men det står en med bakgrunn fra samfunnsvitenskap). «Slike er det stor mangel på,» ville vært bedre, og var kanskje det som var i skribentens tanker, men som ikke nådde tastaturet.
For ordens skyld: Språk-«feilene» ovenfor er sikkert å finne i diverse blogginnlegg (de dukker stadig opp ved gjennomlesing av tidligere innlegg). Dette innlegget er derfor å betrakte som en bevisstgjøring av bloggeren selv og av eventuelle skribenter blant leserne, slik at korrekturlesing av egen tekst blir gjort enda grundigere.