Som språknerd burde jeg kanskje følge rådet fra en psykolog som ble intervjuet i forbindelse med Gaza-krigen: Ta en mediepause! Nettopp fra Gaza-krigen hørte jeg nettopp en reportasje som var en sammenhengende språklig katastrofe: En reporter som hverken behersket norske ord og uttrykk eller språklige sammenhenger, supplert av NRKs talemaskin som leser oversettelser med tonefall som en utlending.
Tonefallet er antakelig det siste som kommer på plass når man lærer et fremmedspråk. I norsk tale har vi i tillegg tonelag, som skiller betydningen av likelydende ord, som f. eks. bønder og bønner. Selv tilsynelatende innfødte nordmenn sliter visst med dette; her er forbrukerøkonom Magne Gundersen om hvor «billig» det er med hjemmelaget kaffe:
Nok et eksempel, denne gang fra sporten i den skattefinansierte TV-kanalen NRK. Anne Rognerud uttaler seg som om det som kommer i kok, er et sinne. Jeg har alltid trodd at det er et sinn (det heter f. eks. at gemyttene kom i kok).
Ordene ovenfor og overfor har forskjellig betydning; det første betyr høyere enn, det andre betyr midt imot eller vis-a-vis. I stortingshøringen nylig om inhabilitet utmerket Tonje Brenna seg ved gjentatt feil bruk av ovenfor (Audun Lysbakken stiller først spørsmål i lydklippet nedenfor).
Den nye bruken av ovenfor er blitt så vanlig at den sannsynligvis snart kommer inn i ordlistene, det som i språkvitenskapen visstnok kalles usus. Men den språkvitenskaplige betegnelsen stammer fra tiden før massemediene slik vi kjenner dem i dag. Det var språkbruken hos folk flest som ga usus, ikke gjentatt språklig usikkerhet hos journalister i radio, fjernsyn og aviser – eller politikere.
Vi fikk en ny språklov ved forrige årsskifte. Der pålegges myndighetene å svare på brev fra innbyggerne i den enkelte innbyggers målform når den er kjent. Det samme sto i Lov om målbruk i offentleg teneste, noe jeg har hatt stor glede av. For brev til Bærum likningskontor på nynorsk ble garantert besvart på bokmål. Det medførte en klage fra meg med henvisning til målloven. Da fikk jeg nytt brev om saken på et ubehjelpelig nynorsk, og dessuten i praksis lengre svarfrist (jeg hadde jo lest og forstått det første bokmålsbrevet) sammen med gleden av å plage en likningsfunksjonær. Nå kommer de tilsvarende brevene fra Skatteetaten, som – i likhet med flere offentlige etater, i følge Aftenposten – ser bort fra den nye språkloven.