Pressens Vær varsom-plakat handler bl. a. om journalisters forhold til intervjuobjekter. I gjeldende versjon av plakaten finner jeg tre punkter som berører de to intervjuene nederst:
3.9 om å opptre hensynsfullt; menneskert i sjokk eller sorg nevnes spesielt.
4.3 om personlige og private forhold.
4.6 om omtale av ulykker og kriminalsaker.
(En annen versjon av plakaten gjaldt i 1972 da det ene intervjuet ble gjort, men innholdet var mye det samme).
I radio og fjernsyn kan det etter hvert virke som om det vanligste er at studioverten intervjuer en utegående reporter. Da blir det mer som en samtale mellom to journalister i studio, og Vær varsom-plakaten gjelder på et generelt nivå.
Noe annet er det når journalistene beveger seg ut i felt. Det gjorde Lars Sigurd Sunnanå som fersk journalist og visstnok innkalt vikar da han intervjuet en av de overlevende etter at et Braathenfly hadde forulykket under innflygning til Fornebu – intervjuet ble gjort på ulykkesstedet under redningsarbeidet. Jeg syntes det var over streken den gangen, og var spent på Sunnanås forklaring i TV-serien En sterk historie. Den fant jeg ikke.
Gry Blekastad Almås var ikke i Gaza da en palestinsk-norsk kvinne ble drept mens hun ventet på å slippe ut av Gaza. Men Almås intervjuet enkemannen og sønnen i London – dagen etter at kvinnen ble drept. Intervjuet var hovedoppslag i NRK Dagsrevyen, men ble ikke gjentatt eller nevnt i senere nyhetssendinger. TV2 hadde derimot et lignende innslag dagen etter.
Ulykker og krig er nyhetssaker som skal omtales. Men det er lov å holde litt avstand, ikke bare på grunn av Vær varsom-plakaten, men også med bakgrunn i vanlig folkeskikk.