De to israelske områdene som het Judea og Samaria, fikk på et eller annet tidspunkt navnet Vestbredden, og omtales av mange som «den okkuperte Vestbredden».
Vestbredden har vært okkupert siden 1948, først av Jordan (1948- 1967), deretter av Israel. Under den jordanske okkupasjonen hadde – så vidt jeg vet – jøder ikke adgang til sine hellige steder i Øst-Jerusalem (Vest-Jerusalem var israelsk). Etter at Israel overtok kontrollen over Vestbredden, inkludert hele Jerusalem, har – igjen så vidt jeg vet – både jøder, muslimer og kristne tilgang til sine respektive hellige steder i byen.
Jerusalem er et så vanskelig problem at Aftenpodden Midtøsten viet hele sitt siste program før sommeren til det. I Aftenposten skrev Hanne Christiansen (en av deltakerne i Aftenposten Midtøsten) om hele Vestbredden. I artikkelens faktaboks nevnes sikkerhetsrådets krav om israelsk tilbaketrekning. Tilbaketrekning fra hva? «Vestbredden» vil de fleste svare, og kanskje henge på et «selvfølgelig!».
Men i konflikten mellom Israel og palestinerne er ingenting selvfølgelig. Vestbredden ble i den siste av de to Oslo-avtalene delt i tre områder. I det ene av disse skulle Israel ha full militær og administrativ kontroll. Det er i dette området de israelske bortsettingene ligger, i hvert fall ifølge nettstedet Ledsagerbloggen, som er det er den eneste beskrivelsen jeg har klart å finne (mottar gjerne flere!).
Tostatsløsningen er det alle går inn for nå, unntatt befolkningen som skal utgjøre de to statene. Saken har stått i stampe siden FNs delingsplan i 1947 og araberstatemes forsøk på å utslette Israel året etter. La meg komme med et forslag som likner litt på delingsplanen, men bringer inn et nytt moment:
- Jerusalem gjøres til et internasjonalt område uten hovedstadsfunksjon for noen stat. Området administreres av FN, som kanskje kan flytte hovedkvarteret sitt dit.
- En palestinsk stat (kanskje den kan kalles Palestina?) opprettes fra Gazastripen og sørover i Negev-ørkenen. Den nye staten får Jordan-elven som grense i øst og kysten av Gazastripen som grense i nordvest, og Hamas kan dermed beholde sitt slagord «Fra elven til havet». For Israel innebærer løsningen en forholdsvis kort grense mot den nye nabostaten, en grense som trolig lett kan befestes med solide forsvarsverker – fra elven til havet… Og alle de tre involverte religionene kan trygt bruke et FN-kontrollert Jerusalem.
Skulle dette forslaget bli tatt opp til vurdering, anser jeg meg som kandidat til Nobels fredspris.