Klarinett

Hør på disse 59 sekundene med L’orchestre national de Lyon:

Det er innledningen til Rhapsody in blue av George Gershwin (tidligere omtalt her i bloggen). Disse taktene, der en soloklarinett dominerer, er like fint å lytte til som klaversoliene og – i siste del av verket – den smektende melodien. Men her skal det handle om klarinetten.

Wikipedia oppgir ett sted at klarinetten ble oppfunnet på dagens dato i 1690. Andre kilder oppgir et omtrentlig år, og forteller at klarinetten er en videreutvikling av eldre blåseinstrumenter. Uansett: Klarinett er ett av de mange instrumentene jeg ikke behersker. Det ble fiolin for meg, og jeg får trøste meg med at klarinetten ofte får fiolinens rolle når verk for symfoniorkester blir transkribert til blåseorkester.

Foreldre vil gjerne at barn som begynner i skolemusikken, skal velge et litt «stillfarende» instrument, og tenker seg kanskje klarinett. Jeg har hørt at det ikke er så lurt. For når barn lærer å spille klarinett, er visst noe av det vanskeligste å få en klar tone, uten den skjærende pipelyden som uøvde klarinettister lett lager, og som trenger gjennom betong og høres tydelig også når et jetfly tar av i nærheten. Trommer er nok et stillere instrument, siden mye av øvingen foregår på en plankebit.

Men jazzklarinettisten Benny Goodman behersket sitt instrument uten noen skjærende pipelyd, som man kan høre i hans fremføring av Eubie Blakes nydelige melodi Memories of you og i den langt kvikkere Clarinade.

Til slutt tilbake til Rhapsody in blue. I blogginnlegget Blå rapsodi lenket jeg til to innspillinger. Under arbeidet med dette innlegget fant jeg Disneys tegnefilmtolkning Rhapdody in blue – Fantasia 2000 Disney med en tegnefilmfortelling fra New York lagt til musikken.

Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.