Som kjent er denne bloggeren ikke medlem av noe trossamfunn, eller – som jeg selv pleier å si – jeg er ikke «online med hovedkontoret». Derfor skal jeg være forsiktig med å mene noe om religion. Men jeg er nok kritisk til islam, i hvert fall til mange utslag av denne religionen.
Som utenforstående ser jeg ofte ikke så stor forskjell (når det gjelder religiøs oppførsel) mellom strengt troende muslimer og strengt troende kristne (det siste kaller jeg litt flåsete for «indremisjonskristne»). Men jeg synes nok Nettavisen treffer ganske godt i en beskrivelse av islamske samfunn – til forskjell fra samfunn som tilhører den kristne kulturkretsen.
I min nærmeste bekjentskapskrets er det ingen islam-troende. Men de av denne troen som jeg gjennom tiden har vært i kontakt med eller har blitt litt kjent med, har vært hyggelige og omgjengelige mennesker som ikke har gjort skam på sin religion.
Opptøyene i Sverige i påsken satte igjen islam på sakskartet. Når man tar i betraktning hvordan forskjellige norske miljøer har behandlet / behandler «indremisjonskristne», skal vi være takknemlige for at vi ikke har indremisjonister på linje med islamister her i landet.
Opptøyene i Sverige var utgangspunkt for kommentarer i Aftenposten av Kjetil B. Alstadheim og Kjetil Rolness. De var også utgangspunkt for en kommentar av John M. Johansen i den innvandringskritiske og islamkritiske(?) nettavisen Resett, som også slapp til en kommentar fra Sverre Avnskog. Han er ikke så sikker i sin kritikk som han var.