Frivillig arbeid har visst kommet inn i organiserte former, og min egen kommune er svært opptatt av at flest mulig skal delta i frivillig arbeid.
Da jeg vokste opp, ble kommunens tiltak etter hvert en konkurrent til det frivillige arbeidet. Selv var jeg speiderleder, og speidervirksomheten, der ble stilt noen krav til de som var med, konkurrerte med kommunens fritidsklubber for ungdom. Der var lederne kommunalt lønnet (som speiderleder betalte jeg min årskontingent, men slapp å betale deltakeravgift på sommerleir).
Det finnes en form for frivillighet som vi så en flik av på Langsetfestivalen i forrige uke. Der kunne man se eldre kjøretøyer som de fleste gleder seg over at noen har tatt vare på. Det har «noen» gjort som frivillig arbeid – det er hobbyen deres. Det samme skjer med fartøyer, bygningsmiljøer o.l..
Alle kan være frivillige – i dagliglivet. Alle kan gi en hjelpende hånd til den som tilsynelatende ikke trenger det, f. eks. ved å ta med en ekstra parkeringsbillett til gratisparkeringen ved butikken eller slippe frem en buss eller tungtransport som er vanskelige å manøvrere i trafikken osv. Frivillighet smører samfunnsmaskineriet.