To Aftenposten-innlegg samme dag handler om hver sin ende av aldersskalaen, men har kanskje en viss sammenheng.
I Drømmen om en tregere barndom lurer Ole Kristian Vedvik på hvorfor alt må gå så veldig fort for de yngste. Jeg tror min barndom på 1950-tallet var nokså langsom. Det var i hvert fall slik at når vi lekte i Gamle Drammensvei, som den gang var grusvei, ropte vi «Bil!» hvis det kom en bil – og det var sjelden. Drammensveien (Riksvei 40, «sørlandske hovedvei», som tilsvarer dagens E18) gikk på den andre siden av eiendommen. Den måtte krysses når man skulle ned til strandlinjen vår ved Sandviksbukta, og det fikk jeg lov til da jeg hadde begynt på skolen.
Christina Plettens kommentar En treg og tenksom gammel mann er det verden trenger nå er skrevet i begynnelsen av Gaza-krigen, da nominasjonsvalgene i USA ennå ikke var i gang. Når det nå ser ut til at presidentvalget blir med de samme kandidatene som i 2020, har jeg ønsker om resultatet. Jeg foretrekker den (påstått) trege og (åpenbart) tenksomme Biden fremfor den uberegnelige Trump, som er fire år yngre.
Nå er jeg selv ganske treg (også mentalt) og henger fast i det som nesten alltid har vært vanlig: USAs president er eldre enn meg. Det kravet tilfredsstiller både Joseph Robinette Biden (tre år eldre enn meg) og Donald John Trump (omtrent en måned eldre enn meg). Så får vi håpe at USAnerne gjør et klokt valg første tirsdag etter første mandag i november.