Det har vært gjentatt flere ganger her i bloggen: Norsk er et vanskelig språk; vi skriver h-u-n-d, men uttaler det bikkje. For en språknerd (mellomfag i norsk, språkinteresse over gjennomsnittet, ganske variert skriveerfaring) er det lett å høre og se at mange språkbrukere er usikre når de snakker eller skriver norsk. Eller de er sikre – fordi de ikke vet at de befinner seg i et språklig minefelt.
Selv enkeltord byr på problemer, som for eksempel evakuere, som ble mye brukt under uværet «Hans». Det betyr å tømme, og det er grunn til å spørre seg hva som skjedde med dem som ble evakuert. Vi fikk også høre at strømmen ble koplet ut i et flomområde for å unngå overspenning. Det ble sagt i en direktereportasje, og det er særlig i slike situasjoner den språklige usikkerheten avdekkes. I min bekjentskapskrets skilles det klart mellom vannføring og vannstand. Blant mediefolk som har språket som verktøy, virker det som om man ikke vet at ordene betegner henholdsvis volum og nivå. Videre ser jeg for meg groteske situasjoner med partering når det meldes at et drapsoffer er funnet langs veien.
Tidligere kunne man lage morsomheter av feil plassering av det relative pronomenet som (det viser alltid tilbake på ordet rett foran), f.eks. annonseteksten «Ved til salgs hos gammel dame som har ligget til tørk på loftet i flere år». Slik som-plassering er nå så vanlig at til og med Halvor Hegtun i Aftenposten bruker den.
Det er vanskelig å komme utenom fenomenet norwenglish, og jeg minner igjen om det lille diktet av dansken Christian Wilster (1797-1840):
«Hver Mand, som med Kløgt gik i Lærdom til Bund,
Latin paa Papiret kun malte,
med Fruerne Fransk, og Tydsk med sin Hund
og Dansk med sin Tjener han talte.»
De mange engelske uttrykkene som sniker seg inn i norsk tale, kan kanskje forklares med at engelsk har blitt et slags standardspråk på internett og i underholdning. Men at folk som har språket som verktøy, er så ubevisste i sin språkbruk, er vanskelig å forklare.
Også når det oversettes, dukker underlige feil opp. Hallvard Sandberg, som er NRKs altmuligspesialist, fortalte fra krigen i Ukraina at flere varehus i havnebyen Izmail var blitt ødelagt i droneangrep. Mente han den norske betydningen (varehus som IKEA, Oslo City og Steen og Strøm) eller var det en oversettelse av det engelske warehouse (lager)? Who cares?
For en som gleder seg til hver onsdag, med Syfest sine betraktninger i Klassekampen, er også dine språkkommentarer høydepunkter (tror det fremdeles er lov å skrive punkter) i hverdagen, Torgeir!