Denne utgavens tanker om den skattefinansierte mediebedriften NRK ble utløst av hvordan institusjonens talemaskin nylig uttalte navnene Xi (president i Kina) og Biden (president i USA). Den siste uttalen var forresten den samme som for to år siden.
Talemaskinen (la oss kalle henne Turid) sparer penger for NRK, men ødelegger kvaliteten. Eksemplene nedenfor demonstrerer dette.
Turids uttale av «Roe vs, Wade» (høyesterettssaken om abort i USA):
Turid har lært av USA-korrespondent Lars Os og uttaler «intensjon» med østerdalsdialekt:
Svensk er også et språk som NRK mener må oversettes, men det er ikke lett:
Hva er det for en låve president Macron snakker om?
Norge har en konge som statsoverhode, Danmark har en dronning. Med forkortelser er ikke det så lett å holde rede på for stakkars Turid:
Det er menneskelig å feile, og også denne bloggen inneholder feil (bloggeren prøver å være så menneskelig som mulig). NRKs talemaskin er imidlertid ikke et menneske, men eksempel på et system som kan tillate seg å gi fullstendig blaffen i kundene sine både ved å sløyfe all kvalitetssikring og ved å sende feilene i stadige repriser.
Hverken bloggens abonnenter eller bloggeren kan velge om de vil betale for NRK-abonnementet. Det er en del av skatten, men spesifiseres ikke. Av en eller annen grunn kom bloggeren i tanker om hva Erik Brofoss (finansminister 1945-47 i Einar Gerhardsens regjering) sa om skatt: «Det er utrolig hva folk kan betale i skatt bare de blir vant til det.» Rolf Presthus (finansminister 1981-86 i Kåre Willochs regjering) var mer pågående i sin «skattelov»: «Hvor mye penger har du? Hvor er de? Når kan vi hente dem?»