Årets kommune- og fylkestingsvalg finner sted mandag 11. september – i noen kommuner også på søndagen. Ved kommunevalget skal bloggeren ikke stemme, av grunner som det er redegjort for i tidligere blogginnlegg. Ved siste fylkestingsvalg fikk partiet Nei til bompenger bloggerens stemme fordi han ønsket å irritere Miljøpartiet de Grunne/Gale/Griske. Vi får se hva som kan dukke opp denne gangen.
Valg er en alvorlig sak. Partiene prøver å tekkes velgerne for å få deres stemmer, men det bør også stilles krav til velgerne. De bør, f.eks., etter evne sette seg inn i hva valget dreier seg om. Så blir vi vel sittende utover kvelden mandag 11. september for å følge resultatet.
Ved tidligere valg har myndighetene gitt uttrykk for et ønske om å øke valgdeltakelsen blant de yngre stemmeberettigede. Noen kommuner har hatt forsøksordning med stemmerett for barn ned til 16 år. Det har Stortinget heldigvis stilt seg lunkent til. Kanskje man heller skulle se på aldersfordelingen i kommunestyrene sammenholdt med aldersfordelingen i befolkningen. Da gjetter jeg på at den eldre generasjon er underrepresentert. Hva vil man gjøre med det?
Valgmusikk er det lite av her til lands. I farten kommer jeg bare på en Arbeiderparti-utgave av Syng og vær glad, der de siste to linjene i refrenget er erstattet med teksten «Stem på Det norske arbeiderparti. Fremtidens vei det er vi». Det kan ha vært en norsk variant av det som kanskje er verdens mest berømte valgkampsang. Franklin D. Roosevelt brukte Happy Days are here again i presidentvalgkampen i 1932, og han ble gjenvalgt tre ganger og satt som president til sin død i 1945. Hør en versjon av sangen i 1930-tallsstil: