Siste ukes blogg var innom samedamenes kamp mot vindmøller. Det fikk meg til å tenke på det faktum at én folkegruppe har særrettigheter i Norge, slik høyesterettsdommen om vindturbinene på Fosenhalvøya slår fast.
Folk flest i Norge velger representanter til Stortinget. Samene velger i tillegg representanter til Sametinget. For å ha stemmerett i det siste valget, må man ha foreldre eller eldre slektninger i rett linje med samisk som dagligspråk, og man må registrere seg i samemanntallet. Der sto det i 2021 20.545 personer hvorav ca. 18 % i Oslo, som ved 2021-valget var den fjerde største samekommunen.
Vindturbinene på Fosen hindrer samene der i å utøve sin kultur. Jeg lurer på hvordan den rettsavgjørelsen føles for de som måtte flytte fra Gardermoen-området på grunn av flyplassutbyggingen, eller beboerne ved Strand som måtte flytte på grunn av ny E-18.
Siden dette tok utgangspunkt i det samiske, har jeg også gravd litt i samisk musikk, dvs joik. Selv har jeg oppfattet joik som ren vokalmusikk, men konstaterer at Mari Boine bruker akkompagnement. Det er et stort skritt fra melodi Grand Prix 1980, da det ble sagt at Mattis Hætta hadde problemer med å komme inn på riktig tone med sin joik (eller er det «joik»?) i arrangementet av Sámiid ædnan.
Samene i Norge har blitt undertrykket på samme måte som urfolk i andre land. Hvite nybyggere i Norge og andre land tar seg til rette, og med sin egen kultur og sine egne lover koloniserer de urfolks land.