Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og stortingsrepresentant Hadia Tajik har et par ting felles i tillegg til æren ved å bli omtalt her i bloggen. Begge har kommet i søkelyset for «mulige uregelmessigheter», og begge har fått helsides oppslag i Aftenposten om dette (klikk nedenfor for å lese). Tajik har svart med innlegget Uredelig av Aftenposten, der hun skriver at hun har fulgt reglene til punkt og prikke.
Sør-Afrikansk innenrikspolitikk følger jeg lite med på, men jeg har inntrykk av at Nelson Mandelas etterfølgere ikke har nådd helt opp til hans nivå. I norsk politikk har Hadia Tajik deltatt i mange år, og hun vært en gjenganger her i bloggen (ta en titt i navneregisteret). I mine øyne har hun ikke bidratt til å høyne respekten for politikere, snarere virker det som hun er svært klar over hva som lønner seg best for henne, både i saken om «pendler»-bolig og nå sist om «pendler»-utgifter. I et stortingsvalg ville hun nok ikke fått min stemme (hun har hittil heller ikke stilt til valg i et distrikt der jeg har stemmerett). Og Aftenposten bruker allerede den nye saken om «pendler»-utgifter som målestokk for tempo:
Men neste år er det kommunevalg, og der står nok ikke Hadia Tajik på noen liste. Hadde hun gjort det, måtte de som valgte den listen, ha stemt på henne. For det er ikke anledning til å stryke kandidater ved lokalvalg, slik det var t.o.m. valget i 2003. Stortinget vedtok i 2017 å gjeninnføre muligheten til å stryke (representantforslag: «Stortinget ber regjeringen …» ), men det skjedde ikke ved valget i 2019, og lovparagrafen om stryking står fortsatt uendret.
Den blir nok heller ikke endret i tide til kommune- og fylkestingsvalget 2023 (nominasjonene er vel allerede i gang), så det blir femte gang kommunestyret blir valgt uten min stemme.