I dag er det 53 år siden den første bankautomaten ble tatt i bruk. Den kaltes ATM (Automatic Teller Machine), og ble snart så avansert at den ikke bare kunne utbetale kontanter, men også kunne motta slike til innskudd på konto. På grunn av automaten kunne banken redusere bemanningen i kassen, men måtte nok øke bemanningen andre steder. At det alt i alt lønte seg, viste nok bankens kalkyler. Så vidt jeg kan se, var bankautomaten også første skritt mot det digitaliseringstyrraniet som nå eksisterer.
Men fortsatt skjedde betalingen i butikkene med kontanter eller sjekk. Sjekk kom i vanlig bruk den siste tiden jeg tjenestegjorde i fars butikk, og jeg kan huske at det var et uvant betalingsmiddel å håndtere for en som bare hadde erfaring med pengesedler. Da jeg selv ble «sjekkis», kom bankkortet med bilde som legitimasjon når man betalte med sjekk. Det var bankkortet som fikk magnetstripe og som kunne brukes i de nye automatene som utbetalte sedler.
Sandvika hadde i sin tid fire bankfilialer, tror jeg: Bærum sparebank, Bergens Privatbank (senere Bergen Bank), Den norske Creditbank (sammensluttet med Bergen Bank til Den norske Bank) og Kredittkassen (egentlig Christiania Bank og Kreditkasse). I tillegg kom Postbanken, som hadde sin «filial» på postkontoret. Alle hadde betjent skranke og kasse som mottok og utbetalte kontanter. Butikkenes kontant- og sjekkbeholdning ved dagens slutt kunne legges i nattsafen, som var tilgjengelig etter at banken var stengt.
Kontanter er fortsatt et gyldig betalingsmiddel, og kan fortsatt brukes i butikk. Men jeg tror ikke man får betalt en bussbillett (hverken på lokal- eller fjernbuss) med noe annet enn kort eller telefon-«app». Og selv om et oppslag i Aftenposten påstår noe annet, virker det som de fleste bankene helst ikke vil se sine kunder.
Til innholdsliste for denne utgaven
Les også: Pengegaloppen – den gang vi brukte mynter fra mars 2019,