Tirsdag fikk jeg telefon fra Skatteetaten. Det gjaldt skatteoppgjøret for 2020, der jeg – ifølge hun som ringte – sto til rest med 117 kroner. Siden hun ringte kl. 8.30, mens jeg fortsatt lå i min seng, var jeg egentlig ikke så veldig interessert i hennes utredninger om saken, særlig fordi jeg har brevvekslet med Skatteetaten om dette siden oktober i fjor, og visste at jeg hadde betalt det jeg er blitt avkrevet.
For noen år siden innførte myndighetene digital kommunikasjon som hovedordning i kontakten med landets borgere. Da tilhørte jeg den lille gruppen som reserverte seg mot dette. Det har Skatteetaten forholdt seg lojalt til – med ett unntak (se neste avsnitt).
Da skatteoppgjøret for 2020 var klart utpå høsten 2021 (jeg får dét også på papir – og etter alle andre), fikk jeg penger tilbake, enda jeg hadde regnet med restskatt. Derfor ble jeg litt overrasket da det kom brev fra Skatteetaten med overskriften «Varsel om endring av skattefastsettingen din for 2020». Det var så mye rart med dette brevet at jeg skrev til Skatteetaten for å forsikre meg om at brevet virkelig kom derfra. Da kom det frem at utgangspunkt for varselet var at jeg ikke hadde levert husleieskjema for 2020, noe jeg hadde gjort (og skrev om i blogginnlegget Skatten min … i mai 2021). Det viste seg etter hvert at skjemaet, som jeg hadde levert på papir, ved en feil ikke var blitt registrert digitalt hos Skatteetaten.
Som kjent er jeg nokså sær (jfr. reservasjonen mot digital kontakt med det offentlige). Jeg har derfor registrert meg som nynorskbruker, og fikk det bekreftet i en tekstmelding for noen år siden (trolig i forbindelse med omlegging av noen offentlige registre):
- Hei! Du er no registrert med språkvalet nynorsk i Difi sitt kontaktregister. Kjelda vår er Skatteetaten. Personopplysingslova gir oss plikt til å informere deg om registreringa. Les meir om val av målform/språk på Noreg.no. Der kan du sjølv endre eller slette opplysingane, og finne personvernerklæringa for kontaktregisteret. Helsing Difi (brukarstøtte 800 30 300)
Den gang Bærum ligningskontor var kommunalt, hadde jeg stor glede av å kreve brev på nynorsk. Nå er Skatteetaten statlig, og da skulle man tro at alle data som staten har registrert om skattyterne, var behørig registrert også der, men slik er det ikke.
Om min nynorskstatus ikke var registrert hos Skatteetaten, skulle i hvert fall det at jeg skrev på nynorsk til etaten, ha utløst svar i samme målform, men nei. Dette påpekte jeg, og fikk svar på” nynorsk”:
Aftenposten skrev en leder om bl. a. skatteetaten (med utgangspunkt i NAV-skandalen) i november 2019. For noen uker siden sto Nina Sandbergs debattinnlegg ved siden av i samme avis. Etatens divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal svarte med Skatteetaten beklager noen dager senere. Hvor mye den beklagelsen var verdt, kan høres av responsen jeg fikk – særlig slutten av opptaket – da jeg tilfeldigvis måtte ringe Skatteetaten et par uker senere:
Jeg kan ikke dy meg, men gjentar 3. vers av Internasjonalen:
Skatteetatens oppsang står i blogginnlegget Selvangivelsesfrist i morgen fra april 2017.