Denne bloggen er frittalende – innenfor vanlige høflighetgrenser. Det har ennå ikke hendt at jeg har spurt meg selv: «Kan jeg skrive dette?» Spørsmålet har heller vært hvordan det kan skrives.
Harald Stanghelle skrev om sensur i en Aftenposten-kommentar for et par uker siden. Han mener å se en ny form for sensur, en type sensur som ikke har sitt utgangspunkt i regler fra det offentlige om hva som er tillatt å skrive.
Veldig gode og interessante refleksjoner som vanlig fra Stanghelle.
Helt uenig med Moen. Stanghelles kommentar er et lyspunkt av helt andre årsaker – i en ensrettet tid uten reell ytringsfrihet. Den kan tyde på at pompøse folkeforførere som ham frykter at deres storhetstid – et trist kapitel i politikk og media, spør du meg – er på vei mot slutten, selv om det vil ta lang tid å endre den dominans og det diktatur som fører til masseinnvandring, hersketeknikk, utrygghet, kulturoppløsning, parallellsamfunn, religiøs fanatisme, undertrykkelse, kvinnediskriminering, kriminalitet og et svart hull i økonomien.
Mvh. Erik Strandenæs