Denne bloggen lages uten kunstig intelligens (KI), har jeg påstått. Og her kommer ikke noe «på trykk» uten at det har vært prosessert i mitt hode, som ikke er kunstig. Men jeg innser at en form for kunstig intelligens har vært med i bloggen helt fra begynnelsen.
Det blir mye nettsøk (=KI?) under arbeidet med et blogginnlegg, for jeg vil gjerne forsikre meg om at jeg vet hva jeg snakker om. Men det som kommer i bloggen, skal helst ha grunnlag i to uavhengige kilder.
Når tekster skal skrives, gjør jeg det med et diktafonprogram (=KI?) på telefonen. Det går raskere enn med mine etter hvert langsomme og upresise fingre. Men tekstene må gjennomgås etter at de er lastet ned på PCen, og denne ekstra korrekturen fjerner mye rart.
Disse tankene dukket opp etter ar jeg leste et debattinnlegg om robottekster. Innlegget sto i Aftenposten, og der har førsteamanuensis Kjetil Raaen bl.a noen ideer om hvordan elever kan ta i bruk kunstig intelligens uten å bruke det. Kreativt!