Etter mitt lille medisinske tilfelle i februar fikk jeg tre måneders forbud mot å kjøre bil. Derfor har jeg benyttet andre transportmidler enn egen bil, og kan foreta en sammenligning mellom det Ruter kaller Servicelinjen og det som i helsevesenet går under betegnelsen Pasientreiser.
Etter vaksinering på Henie Onstad seniorsenter, fant jeg ut at jeg kunne reise med Servicelinjen til Sandvika for å handle og deretter kjøre rullator hjem. Følgende samtale utspant seg før jeg gikk ombord i minibussen:
TO: Jeg kan vel være med deg til Sandvika busstasjon?
Sjåfør: Jeg kjører egentlig til Sandvika storsenter, men hvor skal du?
TO: Ærlig talt skal jeg på polet.
Sjåfør: Ja, men dit skal jeg få deg.
Og ganske riktig! Med sine to passasjerer stanset bussen mellom Vinmonopolet og Coop-butikken i Sandvika, dit den andre passasjeren skulle.
Få dager senere var jeg innkalt til undersøkelse på Bærum sykehus, og hadde bestilt transport med Pasientreiser. En tekstmelding tikket inn om at bilen ville komme ca. 09:37, og straks etter ringte telefonen: «Hai, jai stå otafor.» Jeg ba sjåføren kjøre inn på gårdsplassen. Da jeg kom ut, var ingen bil å se. Den kom ned Gamle Drammensvei etter omtrent fem minutter, og da sto jeg klar ved utkjørselen.
Sjåføren tok seg av rullatoren (som han i telefonen hadde trodd var en rullestol, før han avsluttet samtalen med et «Herregud!»), og jeg satte meg inn i baksetet. Mens jeg plundret med sikkerhetsselen, satte også sjåføren seg inn, og meddelte straks: «Do skal betale 160 kroner». Vel fremme på sykehuset, der turen ble betalt, viste det seg at sjåføren delvis hadde demontert rullatoren for å få den inn bak i bilen.
Fra pinse har heldigvis min egen bil stått på gårdsplassen igjen (den var lånt bort), og undersøkelsen på sykehuset ga bl.a. som resultat at kjøreforbudet mitt ble opphevet.