Når Norge og 2. verdenskrig er temaet, tenker nok mange først på senkingen av BLÜCHER i Drøbaksundet og sabotasjeaksjoner i Oslo, samt andre spektakulære hendelser i perioden fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Men sjøfolkenes innsats i handelsflåten var viktigere for utfallet av krigen, og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms var den største nasjonale katastrofen. I dag er det 78 år siden Adolf Hitlers førerordre om denne ugjerningen:
- «På grunn av befolkningens ringe beredvillighet til frivillig evakuering har der Führer samtykket i Reichkommissars forslag og befalt at hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende for Nord-Finland er ansvarlig for at Führerbefalingen gjennomføres hensynsløst. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.»
På grunn av vinterkrigen i november 1939-mars 1940 (da Sovjetunionen angrep Finland) havnet Finland på tysk side i 2. verdenskrig. På grensen mellom Finland og Sovjetunionen sto dermed – etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 – den tyske Wehrmacht mot Sovjetunionens Røde armé. Men etter hvert ble det behov for de Wehrmacht-styrkene til forsvar mot den allierte fremrykningen mot selve Tyskland, noe som trolig bidro til den tyske beslutningen om å oppgi fronten i nord. Sverige var nøytralt (det ble respektert!), derfor måtte evakueringen av tyske styrker fra det nordlige Finland skje gjennom Nord-Norge.
Når førerbefalingen anga Lyngen som et område å trekke seg tilbake til, var det ikke tilfeldig. Mellom Lyngenfjorden og svenskegrensen danner terrenget en naturlig forsvarslinje, og der ble krigsfanger sammen med tyske soldater satt til å bygge «Lyngen-linjen», befestede stillinger der den fremrykkende Røde armé skulle stanses.
Dette er åpenbart et strategisk område i Nord-Norge. Under den kalde krigen ble den norske «Frøy-linjen» bygd der – fortsatt for å stanse Den røde armé. Sør for «Frøy-linjen» ligger Bardufoss flyplass og militærleire som Setermoen og Skjold, der det i bloggerens militære tjenestetid var stående avdelinger som til en hver tid var tilnærmet klar til strid. Nord for «Frøy-linjen» har bloggeren deltatt i øvelser i oppholdende strid, der fienden kom nord- og østfra (vi trodde ikke det var svenskene vi øvde oss på forsvar mot).
Etter Sovjetunionens sammenbrudd (og dermed slutten på den kalde krigen) mente norske myndigheter at verden var fredelig og uten militære trusler, og begynte derfor demontering av «Frøy-linjen». Da Russland annekterte Krym i 2014, kom man på andre tanker og stanset nedleggingsarbeidet.
I Document-kommentaren Krigsbøkene fra Universitetet i Tromsø er en skandale: 40 millioner ut av vinduet er Finnmark 1944 så vidt nevnt, ellers raljerer Alf R. Jacobsen over det han åpenbart ser på som et makkverk, og gjør det på en slik måte at raljeringen alene gjør kommentaren leseverdig. I TV-serien Kald verdenskrig (produsert av TVF International) handler siste program om krigen i nord, og setter tvangsevakueringen fra og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms inn i en større sammenheng:
