Lillebjørn Nilsen døde forrige lørdag. Av hans «type» musikere er han den eneste jeg har hørt «live» (som det heter på nynorsk) – til og med på to konserter. Den første var Forumfestivalen 1974. Der fremførte han og fem andre (Jon Arne Corell, Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Carl Morten Iversen) hele LP’en På stengrunn (tekster av Rudolf Nilsen). Men det som gjorde sterkest inntrykk, var nok hans nye sang Victor Jara. Så da Lillebjørn sto på programmet i Kalvøyafestivalen samme år, stilte jeg der med kassettopptaker, og håpet å få med teksten så jeg kunne lære meg sangen. Det lyktes, og jeg lærte en av de få Lillebjørn-tekstene med sterk mening:
Lillebjørn Nilsen vokste opp i trekant-kvartalet mellom Uelands gate, Casparis gate og Bjerregaards gate i Oslo. Fars butikk lå i det samme kvartalet – jeg kan ha ekspedert Lillebjørn i min ungdom. Kvartalet ligger ved Alexander Kiellands plass, som Lillebjørn synger om:
Det er heller ikke så lenge siden Ole Paus døde. Han var tre år eldre enn Lillebjørn Nilsen, og var som han både tekstforfatter, komponist og utøver. Når Ole Paus gir uttrykk for mening, er nok tekstene hans skarpere enn Lillebjørns. I et intervju i 1989 sa Ole Paus:
«Språket alene har ikke ord som godt nok uttrykker en slik inderlighet, og derfor må vi bruke bilder. Men språklige bilder er heller ikke nok, og derfor må vi bruke musikk. Det gjelder å komme på baksiden av ordene.»
En Paus-tekst med skarpe meninger er Helge Nordahl, en sang om den tidligere lederen av Nordisk barnefond. Melodien er av Victor Jara, som Lillebjørn Nilsen sang om ovenfor. Nordahl fikk grunnløse beskyldninger mot seg bl. a. fra Se og hør (der Knut Haavik var redaktør) om underslag i millionklassen, og ble utstøtt fra det gode selskap.
Ole Paus var kanskje mer tekstforfatter enn komponist. Både han og Lillebjørn Nilsen har brukt andres musikk som grunnlag for egne tekster. Innerst i sjelen er en Paus-tekst med musikk av Örjan Englund og Lars Børke. Da jeg en gang hentet billetter på postkontoret til en konsert med Ole Paus, nevnte postdamen innledningsstrofen («Innerst i sjelen stiger landet frem»). «Den sangen er så fin,» sa hun – etter utseende og aksent kunne hun være tidligere båtflyktning fra Vietnam. Samme sang satte meg litt ut da den kom på radioen mens jeg satt og registrerte en sjøforklaring om et krigsforlis i Nortraship-flåten med en lang livbåtseilas mot Afrika. Opptaket nedenfor med sanggruppen Hummer & Canari er nok minst ti år gammelt. Arrangementet er gjort av bloggeren, som også synger tenor i opptaket.
Hummer & Canari
Carole King fyller 82 år i dag. Hun står bak You’ve Got a Friend, en sang som hørte til i mitt repertoar da jeg behersket venstrehånden i pianospill. Her fremføres den av Carole King selv:
Koselig gjenhør, både med Lillebjørn – OG med hummer og Canari. Fint opptak med deres « innerst i sjelen..» 🥰