Påsken er så godt som avisfri, men bloggen utkommer – som vanlig på en fredag.
Og er det langfredag. Denne norske betegnelsen på dagen har nok sin bakgrunn i dagens hovedperson: Den korsfestede Jesus. Andre språk – engelsk (Good Friday), tysk (Guter Freitag), fransk (Bon vendredi) – legger større vekt på resultatet av korsfestelsen (etter min hedenske tolkning).
Tidligere mente jeg at jeg videreførte en gammel kristen tradisjon når jeg på langfredag tok den verste delen av båtpussen: Å fjerne groer, skitt og gammelt bunnstoff fra undervannsskroget. Nå er det nesten motsatt, for fredag – også langfredag – er dagen for å lese korrektur på bloggen og sende den ut – ukens høydepunkt!
Det er ellers en jubileumsdag i dag, 75 år siden Stortinget vedtok norsk NATO-medlemskap. De villfarne som tvilte på om det var lurt, burde ta inn over seg det andre jubileet: NATO ble utvidet med de tidligere østblokklandene Bulgaria, Estland, Slovenia, Latvia, Litauen, Romania og Slovakia på dagens dato i 2004.
Musikk på en langfredag gir nesten seg selv. Det må bli Johann Sebastian Bach, som – så vidt jeg vet – skrev «S.D.G.» (Soli Deo gloria = Ære være Gud alene) på alle sine kirkekomposisjoner. Jeg har valgt Erbarme dich, mein gott fra Matteuspasjonen.