Hensikt og middel

HAMAS har en logo.

«Hensikten helliger middelet» er et er uttrykk som er blitt tillagt Niccolò Machiavelli. Jeg får en følelse av at HAMAS har lest Machiavelli og følger hans råd. Hensikten er å ødelegge Israel, middelet er mennesker.

HAMAS’ terroraksjon 7. oktober etterlater liten tvil om at Machiavellis parole ble fulgt. HAMAS måtte vel også – basert på erfaringer – regne med en reaksjon fra Israel. Reaksjonen har åpenbart gått ut over mennesker, denne gang i Gaza. Det kan se ut som HAMAS har utnyttet reaksjonen til å diskreditere Israel. Organisasjonen kunne ha lagt lagt ned våpnene og innledet forhandlinger, men det er neppe i tråd med HAMAS-charteret. Det er nokså uforsonlig i sitt krav om et Palestina «fra elven (Jordan) til havet (Middelhavet)», altså uten noe Israel.

Et debattinnlegg i Nettavisen tar opp det fenomen at krig slik vi ser det på Gazastripen for tiden, særlig får negativ kritikk når Israel er involvert. En reportasje, også den i Nettavisen, forteller hvordan enkelte nordmenn lar seg styre av palestinsk propaganda til å hetse folk som ikke har gjort noe galt.

Men det blir nok stille hvis HAMAS overtar hele det området de vil ha som Palestina og inngår samarbeid med sine likesinnede, ayatollaene i Iran og Taliban i Afghanistan. Ja, kanskje elven i slagordet «fra elven til havet» ikke er Jordan, men Kunar øst for i Afghanistan? Da blir det nok fredelig i verden!

Oppmerksomme lesere vil ha notert seg at det ikke er noen Israel-kritikk i det foregående. Det er unødvendig, ettersom slik kritikk – saklig og usaklig – finnes i store mengder i alle medier. Kritikk av HAMAS ser jeg lite av.

Bloggens lesere anbefales å følge Rudolf Nilsen heller enn Macchiavelli:
«Gi meg de kolde og kloke,
Som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror,
Trenger jeg nogen som vet.»
(Fra Revolusjonens røst)

Den som vil vite noe om konflikten mellom Israel og palestina-araberne, kan gå langt tilbake i tid. Men det holder å gå tilbake til 1964, da NRKs barneprogram Falkeklubben sendte en reportasje om åpningen av barnesykehuset som var bygd i Gaza med bidrag fra Wenche Myhres fanklubb. I reportasjen er en liten passus om skolene i Gaza, der Rolf Riktor (tror jeg) sier:
«70 000 flyktningebarrn går på skoler som FN har bygget og betaler til driften av. Vi vil nok ikke være enig i alt barna lærer på disse skolene, for dessverre lærer de ikke alltid at menneskene skal være gode mot hverandre. De lærer også at når de blir voksne, skal de ut og slåss mot jødenes land.»
Intet er nytt under solen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *