Bloggerens feiring av 17. mai har etter hvert kommet inn i tradisjonelle former. Flaggheis skjer selvsagt kl. 08.00. Tog er det ikke, men solo-utmarsj til den lokale feiringen i Løkkeparken i Sandvika. Stedet forlates før ordførerens tale. Akkurat i år, dvs. i dag, får feiringen et lite tillegg i form av at bloggen skal korrekturleses og publiseres (det er fredag!).
Bloggens hovedkvarter, Langset , hadde sin plass i Sandvikas 17. maifeiring tidligere, da pensjonert sorenskriver Ole Thomesen var eier. I Asker og Bærums Budstikke står det om 17. maitoget i 1902: «Man samledes udenfor Lokalet Kl. 4 1/2 og med Musik i Spidsen togedes til Sorenskriver Thomesens Hus …»
Toget snudde ved Langset også i 2020. Skolenes barnetog var avlyst på grunn av Corona-pandemien, derfor ble det satt opp et ekstratog her i veien.
For toget står sentralt i feiringen av 17 mai. Bloggeren har alltid trodd at det var Henrik Wergeland som hadde ideen til barnetog. Men undersøkelser viser at Bjørnstjerne Bjørnson arrangerte det første barnetoget – etter en ide fra skolestyrer Peter Qvam. Uansett var 17. maitog langt fremme i bevisstheten hos bloggeren allerede i ung alder. Han hadde nettopp lært å snakke og hadde sett et 1. maitog (neppe på sine foreldres initiativ), og ga uttrykk for at han ville se mer på «det første 17. maitoget».
Det er mange sanger knyttet til 17. mai, men den som «alle» synger, tror jeg, er Ja,vi elsker dette landet – enda så lite sangvennlig den er (hvis man ikke starter dypt nok). Som nasjonalsang har Ja vi elsker dette landet lang tradisjon. Men den har bare vært offisiell nasjonalsang siden 2019, da det ble vedtatt av Stortinget. Av de åtte versene synges vanligvis bare det første og de to siste, og mange tror nok dette er hele teksten. Men bloggeren har deltatt på 17. maifeiring i en liten bygd, der sangarket ved kveldsfeiringen på grendehuset hadde syv av de åtte versene. Verset som kunne tolkes som en støtte til EU o.l. («… nu vi står tre brødre sammen og skal stå sådan stå»), var utelatt.
Sammenliknet med «EU-verset» har det vært større diskusjon om andre deler av nasjonalsangen: kan den godtas fra et likestillingsperspektiv? Spørsmålet kan ha utgangspunkt i at nest siste vers, altså ett av de tre som synges, bl. a. har teksten. «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grætt». Dette viser tilbake til 3. vers: «Kvinner selv sto opp og strede som de vare menn».
Tale for dagen bør det være, også her i bloggen. Selv om bloggeren har en 17. maitale på sin CV, overlates plassen her til Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (medlem av en musikkgruppe som kaller seg «Karpe») og noe han skrev innledningsvis i en Aftenposten-kronikk:
