Glasnost og perestrojka

Perestrojka-frimerke fra 1988.

De to ordene i overskriften er russiske, men ble verdenskjent for 36 år siden i dag. Da holdt Mikhail Gorbatsjov, som hadde vært Sovjetunionens leder siden 1985, en tale der uttrykkene glasnost (åpenhet) og perestrojka (forandring) ble lansert som veiledende for hans styre.

Perestrojka ble det, men neppe slik Gorbatsjov hadde tenkt det. Glasnost ble det også, og det påstås at virkningene av Gorbatsjovs glasnost og perestrojka var sterkt medvirkende til at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Nå har Russland, med Vladimir Putin som president, overtatt for Sovjetunionen. Der virker det som om glasnost og perestrojka er helt ute av vokabularet (Putin deltok ikke i Gorbatsjovs begravelse i fjor). For en ukyndig observatør kan det se ut som om de få årene da glasnost og perestrojka styrte sovjetisk/russisk politikk, var unntaksår i en enevelde-historie som strekker seg tilbake til tsar-tiden i Russland. Se også En utrygg verden? fra desember 2019.

Glasnost har satt spor etter seg i norsk «kultur»-historie i form av det norske bidraget til den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1988. Sangen Glasnost må kunne ses som et internasjonal-politisk svar på den innenrikspolitiske Samiid Ædnan åtte år tidligere. Glasnost ble fremført av Jahn Teigen:


Til innholdsliste for denne utgaven

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *