På Bærum sykehus klarte jeg etter litt plunder og heft å komme på nett med både mobiltelefon og bærbar PC. Da hadde jeg nett-tilknytning så lenge jeg var pasient der. På Lønnås kom jeg også på nett, men siden det er en kommunal institusjon, er systemet annerledes enn på det fylkeskommunale sykehuset.
Sykehuset hadde en gjestekonto for sånne som meg. Bærum kommune (som Lønnås sorterer under) har også en gjestekonto. Den er åpenbart ment for oppegående folk som er vant til å gå inn på tilfeldige nettverk, eller kanskje er tanken at beboere på et rehabiliteringssenter som Lønnås trenger noen daglige utfordringer. For etter pålogging har man nettilgang i tolv timer, og blir deretter automatisk logget av. Det er greit for en som er innom et kommunalt bygg i arbeidstiden, men problematisk for en som logger seg på om kvelden og gjerne vil ha nyheter på nettradioen om morgenen.
Selve innloggingsbildet er greit nok på PC, men når samme bilde brukes på en mobiltelefon, blir det bittelite. Ingen av stedene finnes en brukerveiledning. Når man har skrevet inn mobiltelefonnummer og trykket på «generer konto», må man selv forstå at den SMSen som kommer, inneholder passordet det spørres etter.
I løpet av ti dager har jeg mottatt 42 meldinger med passord fra BK-gjest.
Det finnes visst også på Lønnås en mulighet for langvarig nett-tilknytning, men da vi prøvde den, fikk vi bare feilmelding.
Men som rehabiliteringspasient har man etter gjeldende Bærumsstandard trolig ikke bruk for internett.