På dagens dato – og med syv års mellomrom – skjedde to viktige slag i Den store nordiske krigen, som pågikk i de to første tiårene av 1700-tallet. Det ene slaget foregikk så langt unna som ved Poltava i Ukraina, der svenskekongen Carl 12. tapte så det sang. Syv år senere slo Peter Wessel Tordenskiold til i Dynekilen mot en flåte med svenske forsyningsfartøyer, og bidro dermed til at Karl 12. hevet beleiringen av Akershus festning og trakk seg tilbake. Tordenskiold er – så vidt jeg vet – den eneste ikke-kongelige som er omtalt i den norske nasjonalsangen (“Tordenskiold langs kysten lynte så det lystes hjem” i 3. vers).
I helt motsatt ende av «fredsommelighetsskalaen» finner vi pianisten og komponisten Johan Øian, som ble født for 107 år siden i dag. Han var norgeskjent fra radioens ukentlige Meloditimen “(… og klaverovergangene var som vanlig ved Johan Øien”). Der nøstet han ut et tema fra det nettopp avsluttede konsertstykket med Kringkastingsorkesteret, og antydet forsiktig hva man ville få høre i det neste, mens dirigenten, Øivind Bergh, annonserte komposisjoner og komponister for lytterne. Det er noe av det samme som skjer når Øivind Bergh utannonserer en Meloditime med Johan Øians klaverspill i bakgrunnen, før orkesteret avslutter med Melodi i F av Anton Rubinstein.
En av Johan Øians mest kjente komposisjoner har også ordet melodi i tittelen: Melodi beguine.