De fleste (ikke alle!) er fortrolige med titallsystemet, som vi bruker. Tilsvarende er det med tolvtallsystemet, som vi også bruker – til tidsregning. Det hadde jeg ikke tenkt over før jeg hørte BBC-programmet The History of Time Keeping i serien You’re dead to me, og kom i tanker om alle de måtene vi måler tid på.
Menneskekroppen har flere tidsmålere innebygd, men ut fra egen erfaring tror jeg kanskje de følger tiden på andre planeter enn Jorden. For hvis jeg står opp helt uthvilt etter en lang natts søvn, kan jeg holde det gående ganske lenge før jeg føler trang til å sove igjen. Følger jeg denne min personlige døgnrytme, får døgnet mye mer enn 24 timer.
Da er det greit å ty til andre tidsmålere, som faller i to hovedgrupper. De relative tidsmålerne tar utgangspunkt i tiden etter soloppgang eller før solnedgang, eller følger andre naturfenomener med «fast døgnrytme» (flo og fjære, stjernehimmelen m.m.). Den andre hovedgruppen deler tiden opp i enheter (som timer, minutter og sekunder) helt uavhengig av «døgnrytmiske» naturfenomener, slik f.eks. en stoppeklokke gjør.
Solur har jeg prøvd å lage, men det er stedbundet, også når det gjelder tidsskalaen. Vannur og timeglass er mer mobile, mens gulvur, veggur og hylleur har sin faste plass innendørs. I min barndom hadde familien en klokke som sto på en hylle og som slo hver halvtime. Den måtte trekkes opp hver dag. Slik var det også med det kronometeret Fridtjof Nansen medbrakte på sin skitur over Grønland i 1888. Det ble brukt for å bestemme posisjonen øst-vest (med utgangspunkt i Greenwich Mean Time, tiden ved null-meridianen). Etter at ekspedisjonen en dag glemte å trekke opp kronometeret, kunne de aldri være sikre på posisjonen. Men de kom frem.
Vi har blitt utrolig avhengige av tidsmålere, selv om ikke alle tar det så nøye med andres tid. Etter at mitt elektroniske armbåndsur tok kvelden for noen år siden, har jeg klart meg uten. Men jeg har gjøkur på mobiltelefonen hver time, så jeg holder noenlunde rede på tiden. Den gang NRK var lisensfinansiert og sendte morgenmelodier på sin eneste radiokanal, kom hallomannen/hallodamen jevnlig inn med meldingen «Klokka er ..». Men når man fikk nøyaktig tidsangivelse med tidsignalet, var meldingen «Klokka var ..».
Da man bare hadde fasttelefon, kunne Frøken Ur være til god hjelp for å holde styr på tiden. Selv brukte jeg denne tjenesten for å huske å ta ned flagget til riktig tid. Det er nå lagt inn som en alarm (med flaggsignal!) på mobiltelefonen.
As Time Goes By fra filmen Casablanca er en tittel som kunne passe til avslutning her. Men jeg har valgt Timenes dans av Amilcare Ponchielli (noen hører nok melodien til Cornelis Vreeswijks Brev Från Kolonien inni her). Musikken er fra operaen La Gioconda, og jeg har funnet en innspilling der det danses til musikken.