For 109 år siden i dag erklærte keiser-/kongeriket Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Dette utløste en kjedereaksjon av mobiliseringer og gjensidige krigserklæringer og etter hvert en langvarig krig som vi kjenner som første verdenskrig.
Hvis datidens topp-politikere hadde visst hvilken tragedie krigen skulle bli (mange millioner døde og sårede, både sivile og militære), ville kanskje noen av dem ha tenkt seg om en ekstra gang, noe som kunne ført til det bruddet i kjedereaksjonen som ville ha forhindret krigen. Men den kom, og den gikk sin gang. Den påvirket til og med det nøytrale Norge (varerasjonering og 2500 sjøfolk omkommet i krigsforlis).
Det kalles «første» og «andre» verdenskrig. Men det er ikke helt av sporet å si at det var én krig med en langvarig våpenhvile (fra 1918 til 1939). Verdenskrig ble det vel egentlig først da Japan angrep USA 7. desember 1941. Stridighetene fra 1914 til 1918 var for det meste en fastlåst Europakrig.
Uansett hva vi kaller krigen, har vi imidlertid fremdeles ettervirkninger av krigserklæringen for 109 år siden. Blindgjengere (ueksploderte granater) fra skyttergravskrigen kommer av og til for dagen ved pløying og annet jordarbeid. Urolighetene på Balkan – der episoden som utløste krigen, fant sted – hadde sin mest eksplosive periode på 1990-tallet, og alle stridigheter er ennå ikke løst. Og lå ikke noe av tankegangen fra «første verdenskrig» under Vladimir Putins argumentasjon for Russlands «militære spesialoperasjon» i Ukraina?
Sverige var også nøytralt under «første verdenskrig», men ble sikkert påvirket av krigen, slik det nøytrale Norge ble. I hvert fall skrev visedikteren Ruben Nilson (1893-1971) Den okände soldaten, en vise som avgjort har sitt utgangspunkt i krigen 1914-18.