I disse dager er det 1150 år siden slaget i Hafrsfjord – ifølge historikeren P. A. Munch (1810-1863). På enkelte måter ble Norge samlet til «ett rike» ved det slaget. Aftenposten hadde en tre siders reportasje i anledning 1100-årsjubileet i for Hafrsfjord-slaget i 1972. Den begynte slik:
- «I vår tid er det ingen kunst å samle Norge på en dag. Harald Hårfagre slet med primitive hjelpemidler, og risikerte livet i et kaos av fartøyer, vikinger, blod og våpen i Hafrsfjord. Idag er samling av Norge blitt nærmest latterlig enkelt og kan gjennomføres av alle som vil ta rutefly og arbeide litt med reiseruten. Aftenpostens medarbeidere har gjort det på en dag. Det var ingen geografisk samlings-ferd fra syd til nord, men et impresjonistisk døgnsveip til steder og byer der makten har sittet og samlings-symbolene er bygget opp gjennom århundrene.»
Så følger omtaler av Bergen, Trondheim og Oslo, og i løpet av reportasjen er de to skribentene, Gerd Hennum og Andreas Norland, også innom det mulige faktum at slaget kanskje ikke sto i 872. De avslutter slik:
- «Vi bærer med oss problemet fra vikingetiden: Ingen kan samle Norge, men mange forsøker. Så følger oppgjørene, slag i slag. Samlende uenighet er et levedyktig særdrag i oss, sammen med vår hemmelige drøm om at en gang må da dette spetakkelet opphøre. Det bare skjer aldri. Derfor kjemper de fremdeles i Hafrsfjord. og kommer til å gjøre det fremover til neste riksjubileum. Kanskje det er derfor ingen har funnet det riktige årstallet. 1972 er like godt som 872.»
Men kanskje er samlingen ennå ikke fullført …