Også i 2017 utkom denne bloggen 22. juli , og da hadde jeg tanker om begivenhetene på den datoen i 2011. Innlegget kan gjerne leses om igjen også i dag. Ugjerningene kan dessverre ikke gjøres om, men det har hendt et par ting i «22. juli-saken» siden innlegget i 2017 ble skrevet.
10-årsminnet ble markert i fjor, og i den forbindelsen ble det en diskusjon om det såkalte «tankegodset» og ansvar knyttet til det. Det er et tema der man lett kan bli plassert i bås med terroristen/barnemorderen hvis man gir uttrykk for «feil» meninger. Jeg mener fortsatt at de som i større eller mindre grad er enig i terroristens kritikk av det norske samfunnet, ikke kan være ansvarlig for hans handlinger 22. juli 2011 – like lite som Arbeiderpartiets Sovjet-sympatisører på 1930-tallet kan gjøres ansvarlig for moskvaprosessene, der Stalin på brutalt vis kvittet seg med sine motstandere.
10-årsmarkeringen for 22. juli skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya i fjor, mens minnestedet ved Utøya ble ferdigstilt i år. Monumentet ligger praktisk talt på dørterskelen til Utstranda-beboerne, som – uten tanke på egen sikkerhet – reddet AUFere på flukt fra Utøya, og som helst ikke ville ha noe minnesmerke rett ved hjemmet sitt. Det ble likevel presset gjennom, til liten ære – synes jeg – for bl. a. AUF.
Bloggen har omtalt hendelsene 22. juli 2011 og «22. juli-saken» i alt ti ganger:
Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående (18.02.2017)
22. juli (22.07.2017)
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker (26.07.2019)
Tilbakeblikk 30.08.2019
Tilbakeblikk 02.10.2020
Tilbakeblikk 13.11.2020
Tilbakeblikk 27.11.2020
Redusert militær beredskap i 18 år? (04.12.2020)
Tilbakeblikk 28.05.2021
Dagen derpå (23.07.2021)