Nylig ble jeg oppringt av «Norwegian police service»:
Siden hele meldingen var på engelsk, tok jeg den ikke alvorlig. Det burde jeg kanskje gjort, for jeg visste at innloggingen på vegvesen.no («Satans vegvesen», som etaten heter her i bloggen) har vært på engelsk helt til sent i høst.
Engelsk brer om seg her til lands som et språk som er overordnet norsk. Det er ikke noe nytt fenomen. Før nettbanken kom i allmenn bruk, hadde man noe som het telebank, som jeg hørte uttalt på engelsk («telebænk»). I dagens etermedier omtales banner (det man f. eks. kan samles under) som «bænner», og vi får vite at folk veiver (wave) med flagg. Det er stor usikkerhet i bruken av sine/deres. Der jeg velger ordet «skurkaktig», vil nok mange si skurk-ish. Men meldinger til nordmenn på engelsk fra norsk politi er vel lite troverdig, selv om politiet visstnok har en Cold Case-enhet.
Utviklingen beskrevet her, kan alle bidra til å stanse. Bruk ørene – og reager! Eller er følgende sang fra 1965 et varsel om at motstanden er forgjeves?
Som det heter på nynorsk: I rest my case.