Hvorfor er det slik at når vi hører om umenneskelige lidelser, så å kvinner og barn klumpes sammen i én kategori i formuleringer som «x-antall er drept, mange av dem er kvinner og barn»? Dette er uheldig av flere grunner.
Når menn ikke nevnes, sendes et signal om at deres lidelser ikke er like viktige. Det forteller leseren at mannlige dødsfall er noe vi i større grad skal akseptere.
Fra et kvinnelig perspektiv sidestilles tap av voksne kvinner med tap av barn, en absurditet i seg selv. Samtidig signaliserer det at kvinner er hjelpeløse og har behov for samme beskyttelse som barn. Slik blir det en videreføring av fortellinger om kvinnen som det svakere kjønn.
Det er også en fortelling om menn som soldater mens kvinner er sivile ofre. Dersom det er tilfellet, vil det likevel være bedre å gjøre et skille mellom sivile og militære tap. Når kvinner og barn klumpes sammen, reduseres kvinners verdi som voksne autonome individer, samtidig som menns verdi som mennesker forminskes.
Marita Nygård
Stipendiat i historiedidaktikk
(Innlegget sto i Aftenposten 30. oktober 2023)