I min oppvekst var det to alternativer for kollektivtransport.
Det nærmeste var bussen, som gikk fra holdeplassen Munch (et par hundre meter fra nåværende Lakseberget holdeplass). Jernbanen (NSB) hadde enerett på transport fra Sandvika til Oslo, men Munch lå så langt fra nærmeste stasjon at det var tillatt å ta bussen til Oslo derfr – men bare rute 32, de gule Schøyen-bussene som hadde rute fra Slemmestad og der ute.
Ellers kunne man gå til Sandvika stasjon (10-15 minutter) og ta toget. Lokaltoget, som gikk mellom Sandvika og Vestbanen, og som stoppet på alle stasjoner) gikk kvart på og kvart over hver time. Hurtigtoget, som kom fra Drammen og bare stoppet på Skøyen før Vestbanen) gikk ni over hver time.
Når det ble mye tog for meg (utenom sykkelsesongen), skyldtes det at fiolinlæreren min holdt til ved Strand stasjon. Høvik skoles strykeorkester, som fiolinlæreren dirigerte og som jeg spilte i, hadde rimeligvis sine ukentlige øvelser på skolen, og da var det Løkebergbussen som gjaldt. Den hadde holdeplass ved skolen, men tok først en mindre rundtur i området Sandvika-Løkeberg-Haslum-Høvik. Når jeg var utkommandert som lørdagsvikar i fars butikk, tok jeg Løkebergbussen fra Høvik skole til Bygdøy allé og strømbussen derfra til Falck Ytters plass.
Etter at jeg tok førerkort, og særlig etter at jeg disponerte egen bil, ble det minimalt med kollektivtransport. Et par togerfaringer kan forklare hvodfor jeg fortsatt nøler med å overlate transporten til andre.
En gang ble jeg invitert til et arrangement i Sarpsborg. Reisen dit skulle foregå med chartertog. Det skulle gå så fort og greit, og vi skulle være tilbake på Oslo S i syvtiden om kvelden. Men før chartertoget kom seg av gårde fra Sarpsborg, smatt lokaltoget foran. Østfoldbanen var (og er?) ensporet, så chartertoget brukte like lang tid som lokaltoget. Vi var på Oslo S litt før ni.
En annen gang lot jeg meg lure med til Lillehammer med noen museumsfolk. På vei dit stanset toget før Lillestrøm og sto lenge stille. Lokomotivet hadde gått i stykker. Returen fra Lillehammer foregikk med lokaltog, og reisen ble særlig «underholdende» av at en nokså påseilet medpassasjer gjerne vil ha kontakt med hver enkelt av de andre reisende.
Det går visst an å ta tog til London nå, og det kunne kanskje være en aktuell transportmetode til Last Night of the Proms. Men tenk om det blir buss for tog?