Da jeg så at det i dag er 215 år siden forfatteren Edgar Allan Poe ble født, kom tankene ganske langt på vidvanke. Jeg tenkte først på min tid som elev på engelsklinjen på Valler gymnas (forklaring for yngre lesere: Gymnas var i forrige århundre betegnelsen på det som nå kalles videregående skole, der engelsklinjen var en av «studieretningene» man kunne velge). Så mintes jeg da engelsklærer og klasseforstander Oskar Sik leste Apehånden for oss på engelsk. Han hadde vært med i en teatergruppe som student, noe han jevnlig minnet oss om. Med den bakgrunnen engasjerte han gjerne klassen i playreading (høytlesing av skuespill)i klassen, og vi leste på engelsk så godt vi kunne etter at Sik hadde fordelt rollene.
Det var vel en «foredlet» versjon av en slik playreading av Merchant of Venice (Kjøpmannen i Venedig) som vi motvillig fremførte i gymsalen for engelsklinjen på trinnet under oss. En venn av meg hadde den mannlige hovedrollen, og var ikke svært begeistret for kyssescenen han måtte gjennomføre. Femti år senere spurte jeg om han husket dette, og han svarte med å sitere åpningsreplikken: «In sooth, I know not why I am so sad:…» Nuvel. Engelsklærer Sik leste altså Apehånden, og tok frem ferdigheter fra studentteateret da han mot slutten av novellen illustrerte bankingen på døren ved å dunke brille-etuiet sitt i kateteret.
Novellen Apehånden heter på engelsk The Monkey’s Paw. Jeg har alltid trodd at den er skrevet av at Edgar Allan Poe, men da jeg søkte på nettet, viste det seg at forfatteren er William Wymark Jacobs. En radioteater-versjon av novellen er tilgjengelig i NRK-arkivet. For den som liker å lese selv, har jeg også funnet en tekstversjon på engelsk.
Frank Aarebrot (1947-2017) ville ha fylt 77 år i dag. Han ble kjent for folk flest gjennom sine TV-foredrag «… på 200 minutter». Her i bloggen siterte jeg fra et av foredragene i innlegget Hurra for dem som fyller sitt år i februar 2017.
Et annet av dagens fødselsdagsbarn er Dolly Parton, som fyller 78 år. Også hun har vært gjest i bloggen tidligere, i innlegget Dolly Parton og Maria Callas: To sanger, samme innhold? fra februar 2020. Der sammenlignet jeg hennes I Will Always Love You med Un bel di, vedremo fra Madame Butterfly av Puccini. Forskjellen er mindre enn tankesprangene i dette innlegget.