Damer om Gaza (på Vinjevis)

Aasmund Olavsson Vinje var opptatt av det han kalte tvisyn. I Ferdaminne frå sumaren 1860 skriver han blant annet:

«… at me lettare sjaa kver Ting liksom med ei Dubbelsyn; me sjaa med eit Augnekast liksom Retta og Vranga paa Livsens Vev, soleides at me lettare kunna liksom graata med det eine Augat og læ med det andre.»

Det jeg så langt har hørt av podcasten Aftenpodden Midtøsten, følger Vinjes beskrivelse av tvisyn. Podcasten lover bra – både på grunn av hva som blir sagt og særlig på grunn av hvordan det blir sagt av de tre deltakerne: sjefredaktør Trine Eilertsen, historiker Marte Heian-Engdal og journalist Hanne Christiansen. Disse tre dyktige damene øser av sin kunnskap og gir veloverveide vurderinger. De presenterer seg i podcastens lanseringsreklame:

Bloggens lesere kan høre enkeltinnslagene på Aftenpoddens egen nettside (tilgjengelig for alle med Schibsted-konto) eller på på Podme (tilgjengelig for alle?)

Aftenposten 18. juni 2024. Klikk for å lese.

Midtøsten-spørsmålet ser ut til å ha blitt et norsk innenrikspolitisk spørsmål, enten det nå skyldes en voldsomt sterk norsk støtte til palestinsk kultur eller det skyldes et skjult norsk jødehat. Anki Gerhardsen (en fjerde dyktig dame!) skriver om dette i Aftenposten-kronikken Du skal ikke være taus, for «hva faen er greia med det?»


Til innholdsliste for denne utgaven

1 kommentar

  1. Takk, Torgeir, for mange interessante og gode kommentarer. Og for gjengivelsen av kronikken til mediekritiker Anki Gerhardsen. Leseverdig, i motsetning til det meste annet i dagens «redaktørstyrte» medier. Hvorfor oppgir f.eks. ikke vår 7-milliarders skattefinansierte statskanal NRK, som vi tvinges betale for, at Hamas er en islamistisk terrororg. – i motsetning til hva f.eks. svenske SVT og danske DR gjør – når Hamas daglig, i måned etter måned, brukes ukritisk som kilde? Israel er vel ikke ansvarlig for hvordan Hamas behandler sin egen befolkning. Spørsmål som «glemmes»: Hvem startet dagens krig? På hvilken måte? Gaza-dekningen i norske medier er historisk. Nemlig som jødehat, skam og skandale man skulle tro hørte en annen tid og et annet regime til. Anki Gerhardsen blir en enslig, modig svale, nyansert og reflektert, i sterk motsetning til palestinernes og deres norske «lynsjemobber» i medier og gater og samfunnsliv i Norge. Kontrasten mellom de (religiøst/politisk) totalitære og de demokratiske, tvilende menneskene er påfallende, synes jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *