For 76 år siden i dag ble NRK-programmet Barnetimen for de minste sendt for første gang. Det hørte jeg neppe da, men så snart jeg var gammel nok, ble Barnetimen i radio om morgenen et fast ritual. Der opptrådte personligheter som Thorbjørn Egner, Anne-Cath Vestly og Alf Prøysen. De kunne snakke til barn. Det var også en som het Else Wildhagen, men hun kunne ikke snakke til barn (hun var visst førskolelærer), og de barnetimene var en lidelse.
Barnetimen for de store ble sendt lørdag klokken 18, og erstattet etter hvert Barnetimen for de minste for bloggeren. I lørdagsbarnetimen var man på fornavn med programlederne, bl. a. onkel Lauritz (Johnson) og tante Sonni (Holtedahl Larsen). Høydepunktet i lørdagsbarnetimen var hørespillet, og jeg husker særlig seriene: Nansens Grønlands-ekspedisjon og serien om Stanley og Livingston – hvordan Henry Morton Stanley fant den forsvunnede oppdagelsesreisende David Livingstone i Afrika. Slik jeg husker det, sluttet mange episoder i den siste serien med at det sto en brølende løve i teltåpningen. Frasen «Neste morgen dro vi videre» var en gjenganger.
Komponisten Edward Elgar (1857-1934) opplevde ikke Barnetimen for de minste, men ville hatt fødselsdag i dag. Elgar er kanskje mest kjent for Enigma-variasjonene. Jeg ble først kjent med musikken hans gjennom Pomp and Circumstance March no. 1 (et av de faste innslagene i Last Night of the Proms. Den ble alltid brukt som innmarsjmusikk når nye speidere skulle opptas på årsfestem i 1. Blommenholm. Selv gikk jeg i 2. Blommenholm og misunte «konkurrenten» musikkvalget, men jeg har lært meg teksten til Land of hope and glory, og kan synge med i dette opptaket fra Last Night of the Proms 2014:
Husker akkurat sofaen og radiokabinettet der jeg satt med ettøringen min og en sparegris som ikke var en gris, men noe annet knuselig!
Vi har ellers akkurat samme mening om Else Wildhagen, Torgeir!
Hva de små i dag går glipp av!