- Bloggerens far, Trygve Oma (1913-2005) skrev selv om sin tid i Oslofergene (Da Nier’n var ny) og om det å være kjøpmann i Oslo (Fruktforretningen Hardanger). Begge heftene kan leses i sin helhet via Private sider på menylinjen øverst her i bloggen. Teksten nedenfor er fra Da Nier’n var ny.
Trafikken til friområdet var vesentlig konsentrert til helger og fridager. Jeg husker spesielt en vakt jeg hadde der. Det var lørdag og det var St. Hansaften (anm.: 1934), og det var strålende fint vær. Det var opplagt at det ville bli kjempetrafikk. Jeg hadde førstevakt på Gressholmenferja, men fikk beskjed om at jeg måtte holde på utover den vanlige økta på grunn av at alle ferjene og båtfolka var opptatt med trafikken på de andre øyene. Derfor tok jeg med litt mer mat enn vanlig, to flasker melk og noen flere brødstykker.
Jeg gikk ombord i båten på Lindøya kl. 8. Da vi kom til Vippetangen, fikk vi med en gang full båt av folk som skulle til Gressholmen for å bade og sole seg. Da vi kom tilbake neste gang, var der lang kø, og for hver gang vi kom tilbake til Vippetangen var køen like lang eller lenger. Etter solnedgang begynte en del folk å reise hjem fra Gressholmen, og på Vippetangen strømmet det på med folk som skulle ut og feire St. Hans. Da var det kø både på Vippetangen og Gressholmen.
Etter hvert ble pengevesken min så tung at jeg fylte myntene over på melkeflasken som var tom. Jeg gikk i land fra båten kl. 01 natt til søndag. Da var begge melkeflaskene fulle av småpenger, og jeg hadde jobbet i ett kjør i 17 timer. Jeg gikk hjem til Bøe (anm.: sjefen for Oslofergene) for å levere fra meg vesken. Der var det gjester og St. Hansfeiring. Da de fikk se melkeflaskene, lurte de på hvor mye penger der var på dem og inngikk veddemål om det. Fru Bøe gikk med en gang for å telle opp. Hun fortalte meg siden at aldri hadde noen kommet hjem fra en vakt med så mye penger. Jeg fikk bare vanlig lønn. Ingen overtidsbetaling, ikke en matbit, ikke engang takk for innsatsen. Det sier også noe om tidene den gang. Og vi var organisert!
En annen gang jeg hadde vakt på Gressholmenferja, var det skytterstevne på øya. Midt på dagen var det lite trafikk, og vi hadde lang liggetid ved Gressholmenbrygga. Som tidligere skytter var jeg litt interessert og benyttet en gang ventetiden til å gå opp til skytebanen for å se på skytingen. Mens jeg stod like bak skytterne, merket jeg at det var kommet en mann like ved siden av meg. Han var mye høyere enn meg og jeg kikket opp. Det var kong Haakon. Jeg syntes ikke det var noe passende selskap for meg og trakk meg tilbake temmelig fort. Det var vel den flotte uniformen min som gjorde at jeg fikk tilgang der.